Karisma Records/ Dark Essence (2005)
Majestisk black metal
50:41

Tracklist:

1. Hordaland Doedskvad part I
2. Hordaland Doedskvad part II
3. Hordaland Doedskvad part III
4. Hordaland Doedskvad part IV
5. Hordaland Doedskvad part V
6. Hordaland Doedskvad part VI
7. Hordaland Doedskvad part VII


Taake


Liknende band

 

Taake "Doedskvad"

Omtale - 20.03.2005 - Skrevet av: Eirik Mørke strømninger i luften i metallmiljøet har sagt meg at jeg ikke var den eneste som har ventet godt, lenge og utålmodig på Taakes siste album. Kan våre landsmenn fra Hordaland redde svartmetallen i en tid der flesteparten av utøverne bare kopierer gammel Darkthrone og ønsker at de var født i Norge? Jeg skal være tidlig ute å innrømme at jeg visste at denne plata kom til å bli en utfordring. Mitt forhold til Taake har vært godt, men min tro på svartmetall som en sjanger i utvikling som fortsatt kan lever noe spennende blir gradvis svekket ved hver sjabre demo med søppellyd for å holde det mest mulig ”true”. Jeg setter det på spissen her, men jeg tror dere forstår hva jeg mener. I mine øyne handler svartmetall om stemning og sinnelag. Det er ikke lett å skape et lydbilde som gir assosiasjoner til det som står bak tankegangen til et godt svartmetallband, men det skulle vise seg at med dette albumet går Taake virkelig for pallplassering.

For de som ikke kjenner Taake kan jeg kvikt si at de kommer fra Vestlandet og har spilt sammen i forskjellige former siden ca 1993. Hjernen bak prosjektet går under navnet Høst og denne samme mannen gjør også vokaljobben i Ragnarok. Tanken bak Taake har alltid vært å skape den ultimate stemningen av mørke middelaldertanker, skogsstemning og skitten gitarlyd. Med sitt album Nattestid ser porten vid fra 1999 overbeviste Taake mange mennesker om at den godeste Høst virkelig var innehaver av noe ekstraordinært. Dette er en svart perle i norsk metall og du kan kjenne stemningen sige ut av hvert spor og ta plass i ryggmargen din. Med sterke kontraster på både vokalsiden, riffmessig og i oppbygning kan du lett ønske deg ut i skogen på natten i vinterstid med denne.

Videre til Doedskvad skal det sies at jeg ble lettere overasket over de musikalske slettelandene som Taake denne gangen velger å utforske. For det første har selve bandet blitt utvidet til å inkludere Lava, Mord og Corax som musikere og produksjonene har steget betydelige hakk. Hele plata er delt opp i 7 deler, I til VII, og gjennom plata ser vi mye flere inspirasjonskilder i andre metallsjangere enn på de tidligere utgivelsene. På førstesporet hører jeg med min glede en rask og catchy metallform som jeg kjenner igjen fra Carpathian Forests stil. Midt inne i låta får vi en nydelig kontrast i from av et veldig kort pianoparti som gir deg akkurat rom for å puste for du overstrømmes med musikk igjen. Vokalen til Høst er like sterk som alltid og jeg kjenner hvor mye jeg har savnet norske tekster. Etter min mening finner du mye lettere stemningen hvis du synger på ditt morsmål, selv om dette kan være utfordrende til tider.

Om stygg-pent kan brukes som et uttrykk er det akkurat dette jeg må ta i hende for å beskrive Doedskvad. Det er snakk om ekstremmetall her, men det harde og skitne lydbildet i form av ekstrem tromming, gitarer på maks vreng og ekstremvokal er alltid satt i kontrast med de fine melodiene i bakgrunnen som Høst garantert har laget inspirert av gammel folkemusikk. Utrop som den enkle frasen ”vestlandet heime!” i del II sender gode frysninger nedover ryggen min før låta tar opp til nye høyder i Taake-sounden. Litt tempoforandringer og lyse gitartoner gjør underverker for denne sangen. Her begynner jeg å føle fram i mørket etter ordene som skal falle på plass i puslespillet mitt: majestetisk, mektig, mørkt og stemningsfult. Taake klarer med sitt Doedskvad å finne den majestetiske vikingstemningen som det siste årets utgivelser har strevet lenge etter. Der Moonsorrow skuffet meg, tar Taake igjen så det holder. Lukker jeg øynene kan jeg nesten kjenne fjellet og snøen i årene mine.

Den siste halvdelen av del IV er den som setter dette bildet sterkest i meg, med sine herlige langestrakte gitarmelodier og vikingmetallstemning er denne i mine øyne platas klare høydepunkt. Jeg har for lengst innsett på dette punktet at vi snakker ikke om en vanlig plateutgivelse her, i mine øyne er dette en klassiker som kan høres om og om igjen og likevel inneha den herlige hedenske magien som det helt nydelige grå-svarte coveret antyder. Høst guider deg med denne plata gjennom hele det sterkeste følelsesspekteret og tar deg tilbake til naturen igjen der svartmetallen stadig finnes i de mørke timer.

Er det altså ikke noe negativt å si om denne plata? Jeg kan granske sjelen min om og om igjen og stadig ikke se noen svakheter i helheten. For når du hører på svartmetallplater må du gå gjennom helheten og se hvordan du reagerer på hele lydbildet og stemningen det gir deg. I sin sjanger regjerer Taake på en kald, enestående trone med et septer av mektig slagkraft. Jeg kan ikke si at Taake finner opp ilden eller hjulet igjen, men med den ilden de har brenner de opp fordommene mine om at ekte svartmetall er død og begravet en gang på 90-tallet. Skal du på påskefjellet med cdspiller er Doedskvad minst like obligatorisk som skismøring. Ta på deg headsettet, sett deg under et tre på tregrensa ved fjellet og forstå hvorfor denne plata er intet mindre en obligatorisk i din mørke samling.
10/10