Tuba Records (2005)
Dyster, kraftig doom rock
17:51

Tracklist:
1. Confessions and Alcohol
2. Airsupply
3. Blackeyed and Broken
4. Halo


Audrey Horne


Liknende band

 

Audrey Horne "Confessions and Alcohol"

Omtale - 18.02.2005 - Skrevet av: Eirik Endelig ser det ut som om Norge har fått et band som kan konkurrere i vektklassen tung, dyster doom rock sammen med våre svenske venner i Katatonia. Audrey Horne er det friskeste pustet i norsk rockescene jeg har hørt på måneder. Dette lukter det suksess av La meg starte anmeldelsen med en liten advarsel på sarte sjeler. Hjemmesiden www.audreyhorne.com er IKKE bandets hjemmeside, men profilsiden til en mykpornostjerne. Unnskyldingen om at du støtter norsk musikk funker nok ikke hvis sjefen din ser deg surfe innom de bildene på jobben din. Navnet har forresten bandet (og damen) tatt ifra David Lynchs kultserie Twin Peaks

Når jeg så at plata het Confessions and Alcohol var jeg redd dette var snakk om en rølperockplate om biler, sigg og solbriller. Sjelden har jeg blitt mer glad for å ha blitt skuffet. Åpningssporet Confessions and Alcohol er nemlig en godbit om jeg får kalle en låt noe sånt. Den starter ganske lett og enkelt, men glir straks over i et refreng som kan få alle og enhver til å synge med på den herlige melodilinja og suge til seg de sakte melodiske gitarlinjene.

Sammenligningen med Katatonia er ikke til å unngå. Det dystre lydbildet med tyngde i bunnen minner kraftig om mine svenske helters senere album både i oppbygning og kontraster mellom det mørke, rolige og det lyse og forsiktige. Likevel er dette langt ifra en kopi, Audrey Horne kjører sin egen stil med dyster kraftig rock med en pen dose variasjon. Spsielt vokalen imponerer meg i dens evne til å flyte sammen med lydbildet og gi meg en helthet som kan riste kroppen

Andrelåta på plata heter Airsupply og her kjøres det på med mer av disse tekst og vokallinjene som gjør at bandet stiger på min rangstige. Dette er musikk som sitter veldig fort og som det er lett å like samtidig som det er dystert nok til å ikke bli overfladisk og pop

Når Audrey Horne setter opp tempoet litt kan de minne litt om sørlendingene i Stonegard eller faktisk litt Gluecifer av og til. Personlig liker jeg det best når de kjører det litt rolig, da holder de bedre på mørket. Men variasjon skal man ikke fnyse av uansett. De litt raskere låtene er sikkert gode å ha i live-pakken

Kort sagt altså et nydelig helhetlig produkt fra norske Audrey Horne som plukker fra ulike sjangere for å pusle sammen et lydbilde de garanter vil vinne både norske og internasjonale fans med. David Lynch linken fortsettes med hele albumet No Hay Banda (tatt fra Mulholland Drive) som blir sluppet i disse dager. Last ned låter og aller helst kjøp hele plata når den kommer.
--/10