Independent (2018)
Stoner Rock
49:00

Tracklist:
1.
Ex-Nowhere Man 07:14
2.
Unlearn 06:22
3.
N.O.U. 04:24
4.
Celestial 06:26
5.
Puku Dom 01:33
6.
Basic (The Fundamentals of Craving) 07:08
7.
Karma is a Kid 06:59
8.
Ded Space 08:54


Godsleep

 

Godsleep "Coming of Age"

Omtale - 30.11.2018 - Skrevet av: Martin Godsleep ble skapt i 2010 i Athen. De ga ut debutplaten «Thousands Sons of Sleep» i 2015. Medlemmene består i dag av bassist Fedonas Ktenas, trommis Dennis Leventos, gitarist John Tsoumas og vokalist Amie Makris. Hun ble nylig innsatt i bandet. Og hun gjør det forbannet mye bedre enn sin mannlige forgjenger. Albumet starter med «Ex-Nowhere Man». Her snakker vi sterk åpning. Problemet med en så sterk åpning, er at man blir nervøs på om de klarer å holde samme kvalitet gjennom hele platen. Men det synes jeg de får til. Denne låten er så fuzzy at hårveksten på ballene mine øker momentant. Stoner-vibbene brer seg om meg som et steamet håndkle. Det er ikke spesielt mørkt, dette er bare tung rockeglede. Veldig melodiøst. Du trenger absolutt ikke å være et metallhode for å la deg engasjere her. Det beste ved dette sporet og albumet generelt er vokalprestasjonene. Det gjør en allerede fet låt eller fet skive til musikalsk magi.

Låt nummer to kalt «Unlearn» har litt høyere tempo, kombinert med en litt poppet levering. Mot slutten blir det mer tyngde og mer skittent preg på det hele. Vokalen virker også mindre polert. Alt går tregere. Første del av denne låten er det svakeste øyeblikket på platen slik jeg ser det.

«Celestial» er en sexy liten snelle av en rockelåt. Om jeg kunne ligge med den, så hadde jeg gjort nettopp det. Tøffe gitareffekter, masse feedback og bra slagkraft. Noen ganger er det nærmest progressivt, noe som hinter til deres tekniske evner. De kan virkelig spille

«Basic (The Fundamentals of Craving)» begynner med Amie Makris sin isolerte vokal. Det er spesielt i denne låten jeg hører hvor dyktig og musikalsk hun faktisk er. Etter litt kommer resten av bandet inn. Da blir det også åpenbart hvor godt instrumenter og vokal utfyller hverandre. Alle i bandet kler hverandre perfekt. Absolutt ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Ja, det er slik dedikasjon høres ut.

«Karma Is a Kid» begynner veldig hypnotiserende og drømmeaktig. Deretter gir de full gass inn mot røykfylte riff. Djevelsk fett. Jeg føler at jeg er i ferd med å transformeres om til en geit. Jeg må se meg i speilet for å avkrefte at jeg har fått horn i pannen. Deretter reduseres tempoet til absurde tilstander og tyngden øker, og vi går rett i kjelleren type «Dopesmoker» av Sleep.

Om jeg skal peke på noe negativt, så må det ligge i produksjonen. Albumet fremstår til tider litt for polert og glatt. Jeg savner noe av det skitne lydbildet jeg forbinder med Stoner Rock.

Ellers er dette er en skive du kan sette på med god samvittighet. Om du liker Kyuss, Nightstalker og Sleep, så er dette definitivt en godteripose du vil stikke nesen din ned i. Velbekomme!
8/10