Cursed Tongue Records (2018)
Stoner Metal

Tracklist:
1. Crown 05:47
2. Illusion of Meaning 05:29
3. Shun the Sun 06:35
4. Godkiller 03:05
5. Zombie Machine 05:46
6. Shadow King 05:37
7. Dirty Red Velvet 03:25
8. Book of Oblivion 04:54


Captain Caravan

 

Captain Caravan "Shun the Sun"

Omtale - 24.11.2018 - Skrevet av: Martin Captain Caravan ble etablert våren 2015 i Egersund, Norge av Morten Skogen, BK Saestad, Geir Solli og Christian Stokkeland. I 2018 fikk de ny vokalist. Christian Stokkeland ga stafettpinnen eller rockepinnen videre til Johnny Olsen.
Bandet kan beskrives som en psykedelisk suppe av sørstatsrock og stoner metal. Jeg hører inspirasjoner fra både 60-tallet og 90-tallet. Det kan nesten ikke feile med et slikt utgangspunkt. Vokalmessig får jeg assosiasjoner til originalvokalisten fra det svenske bandet Spiritual Beggars. Det er åpenbart ment som et kompliment. Rent musikalsk er de både tyngre og mer eksperimenterende enn nevnt band. Ståpelsen min tilsier at ørene mine er fornøyde. Om ørene mine er fornøyde, så må jeg jo nesten være fornøyd jeg også.

Albumet åpner med en trampende dinosaur kalt «Crown». Det gir et fint førsteinntrykk. Platen er såpass solid at de like gjerne kan krone verket sitt tidlig

Tittellåten «Shun the Sun» er fantastisk. Den har et repeterende og suggerende grunnkomp som får det til å rykke nedentil. Yeah baby! Når da refrenget nåes går det litt i en småpoppet retning, men det er fortsatt like nydelig. Sangen fortsetter og går sakte, men sikkert mot en mer psykedelisk retning. Plutselig kollapser omstendighetene. Vips, så er jeg i verdensrommet. Etter ca 3 minutter blir jeg hentet inn igjen av noen fenomonale basslinjer som gjerne kunne vart evig for min del.

«Godkiller» er en akustisk gobit av en mellomlanding, som kan minne litt om noe av det amerikanske bandet Monster Magnet. Den fungerer som en «filler», uten at det er ment som noe negativt.

Deretter går det bare fra snop til snop og dop til dop. Det er ikke en eneste svak låt på dette stonereposet. Jeg føler meg som et dovendyr som har forvillet meg ut på en ukjent ørkenplanet, når jeg lar denne utgivelsen vandre gjennom hodet mitt. Ellers er jeg helt sikker på at man kan putte denne skiven i en pipe og røyke den, og ende opp med tilsvarende effekt.

Turen avsluttes med «Book of Oblivion». Den begynner rolig, seigt og behagelig. Stilig effekt på vokalen. Etter litt gir de full pupp og topper hele skjiten. Fett! Det eneste negative jeg har å si om dette er at så snart låten er ved veis ende, så sitter jeg igjen med en følelse av intens nedtur. Jeg vil ha mer. Mye mer.

Sett på platen, og gjør deg klar for utskytning!
9.5/10