Selvfinansiert (2018)
Progressiv Melodiøs Death Metal
50 min

Tracklist:
1. The Sirens
2. Fringes of Psychosis
3. Sandstorm
4. This Frozen Hell
5. Nowhere Near
6. Devoured by Sarcopenia
7. Fukushima
8. The Scattering of Ashes


Into Eternity


Liknende band

 

Into Eternity "The Sirens"

Omtale - 18.07.2018 - Skrevet av: haavard Dette er litt nostalgi. Into Eternity er et band jeg elsket i sitt tidlige stadie, og back in the days så diskuterte jeg også å signere dem på min egen label. Nå endte de i stedet på Century Media, som virkelig ga dem sjansen til å utvikle seg. Og det er vel nå en sånn 18-19 år siden. Så når denne ankom så er det litt rart å føle nå på at de gir ut denne på egenhånd, og har full kontroll over tingenes tilstand. Kanskje har de blitt lei av hele bransjen ?
På en måte kan en skjønne artister som har stanget hodet i veggen i så mange år, til en viss grad hatt suksess, spesielt i Nord Amerika, men aldri helt blitt helt klekket ut av egget. Og det har vært endel som har skjedd, Tim Roth er eneste orginalmedlem igjen, og nå er det også første album med en kvinnelig skrikende vokalist i Amanda Kiernan, etter at forrige vokalist forsvant til Iced Earth, og er der faktisk enda.

Å spille har aldri vært noe problem, og det jeg liker med bandet at de tør å gå egne veier. Det progressive som knyttes opp mot den melodiske dødsmetallen, med litt små powermetaliske episoder imellom, det funker, da ingen høres helt ut som Into Eternity. Noe mere straight ble de på slutten av sin Century Media periode, men det er godt på "The Sirens" å høre at de enda fikser å lage et eget sound.

Og til å svirre rundt i forskjellige sjangre og aldri gjøre noen kompromisser, så høres det enda veldig lettfattelig ut. Meget bra spilt, og jeg må si at kompsisjonene holder god teft, det skulle vel bare mangle etter så mange år på baken.

Det eneste jeg egentlig kan trekke for er en noe pussig produksjon. Det hadde de tidlig i karrieren også, litt sånn som kun en mor kan elske, men som likevel var såpass spesiell at det gjorde hele lytteopplevelsen til noe annerledes. Og okey, jeg kan styre meg for når de blir for rolige som på "Nowhere Near". Men jeg liker enda kanadierne jeg, annerledes og fortsatt noe som lett kan inntas gjennom ørene her.



7/10