Self-released (2014)
Progressive Metal
52:41

Tracklist:
01. Wraith
02. Stormborn
03. Breakthrough
04. Answers Lost
05. Trichotillomania
06. Harbinger
07. Above the Horizon
08. Ration Reality
09. Weaving Memories
10. Spectre


A Sense of Gravity

 

A Sense of Gravity "Travail"

Omtale - 29.03.2014 - Skrevet av: Reinås Hva fader skal man si om noe sånt da? Av og til dukker det opp nye, sultne, og progressive band som imponerer og inspirerer. Som får meg til å undres over at nettopp denne gjennomtenkte og inspirerte musikken skulle kunne komme fra det som i realiteten er en gjeng debutanter. Når man får igjen pusten er det lettere å erindre at de fleste imponerende, og tidløse debutskiver gjerne er gitt ut av en ivrig gruppe med ferskinger. Travail er førsteslipp fra dette Amerikanske bandet, og for et spennende møte dette skulle bli. Sjangerblandingen og oppfinnsomheten er mildt sagt imponerende, men det samme er talentet for å skrive catchy hooks og melodiøse, minneverdige låtpartier. Fra første øyeblikk er Travail den typen album som holder deg på stolkanten i forventning. En nærmest sakralt korparti åpner ballet med låta «Watch» som glir over i et fusion-aktig monster av syklisk riffing, og derfra blir det hele bare mer og mer spennende.

Vi nærmer vi vel oss til tider den stilarten som går under betegnelsen «djent» , men samtidig er A Sense of Gravity så mye, mye mer. Neste ut er «Stormborn» som bare får deg til å nikke med til et riff og en nærmest powermetal-aktig vokal som drar deg etter flettene gjennom låta. Det hele er så fengende at man nesten ikke merker det sinnssyke gitararbeidet som hele tiden foregår i bakgrunnen. Om jeg ikke var imponert nok kjører A Sense of Gravity deretter i gang «Breakthrough» som tredje låt ut. Den korte men fengende låta viser at de ikke nødvendigvis trenger et brutalt bakteppe for å fenge, her starter de ut med en fusionaktig åpning der vokalist Jenkins får leke seg over funky keyboard og gitar.

Det er dog i møte med låten Trichotillomania (som forøvrig er navnet på en tilstand der en pasient tvanngsmessig river ut sitt egen hår, og i enkelte tilfeller spiser det) at jeg virkelig får lyst til å rive meg i håret (pun intended). En instrumental progressiv metal-fusion godbit der man virkelig hører hva bandet er gode for. Samspillet mellom keyboards og gitar er herlig, og virkelig leker seg i beste Allan Holdsworth stil over et finurlig komp.

Det hele spenner fra jazz-fusion relaterte sangstrukturer, til mer tekniske og synkoperte partier som får tanken til å gå til band som Meshugga, de første skivene til Hacride eller Textures. Bandet viser også at de er i stand til å perpetrere teknisk dødsmetall av beste merke som i låta «Harbinger» der partier minner mer om band som Necrophagist eller Martyr. Her står en annen grunn til at jeg faller for bandet også klart frem; growlevokalen til C.J.Jenkins faller nemlig ikke i den fella endel core og djent band gjør. Her finnes det dybde, variasjon og bunn, fremfor en ensidig «kjefting» som ender med å gå lytteren på nervene etter et par låter. Måten Jenkins varier mellom rein og mer brutal er også strengt talt utmerket. På grunn av den imponerende variasjonen, både vokalt og instrumentalt, blir også sammenligning med våre egne Extol naturlig.

Jeg gir ikke full pott, fordi bandet av og til roter seg litt bort i langtrukne djent-aktige partier, men dette tilgis på grunn av den helhetlige kvaliteten, og du skal være rimelig allergisk mot sjangeren for å ikke skulle gi A Sense of Gravity en sjanse. Til tider er det vanskelig å se for seg at det er første utgivelse fra et relativt ungt band man lytter til. Det hele er så gjennomtenkt og velprodusert, og man kan uten problemer høre at det er lagt ned et stort arbeid, både når det gjelder låtskriving, og for å få alt perfekt i studio. Sjekk gjerne bandcamp (klikk på "hjemmeside" oppe til venstre) for å lytte til skiva, eller kjøpe digitalt eller fysisk direkte fra bandet.
8/10