Indie Recordings (2013)
Black Metal
51.12

Tracklist:
1. Voice of Shadows
2. Tro og Kraft
3. Our World, It Rumbles Tonight
4. Nocturnal Flare
5. Phoenix
6. Walker Upon The Wind
7. Nekrohaven
8. Ageless Northern Spirit
9. The Infinity of Time and Space
10. Natt


Satyricon


Liknende band

 

Satyricon "Satyricon"

Omtale - 18.10.2013 - Skrevet av: Jan-Olav Fem år er gått siden sist vi hørte noe fra et av Norges største black metal band, Satyricon kom med albumet ”Satyricon” 9. September. Som en fan gleder jeg meg ufattelig til å snurre plate. Satyricon er et band jeg har fulgt i mitt liv som musikk elsker. De har på sett og vis gitt meg det jeg vil høre fra et band som var med å grunnlegge svart sjangeren på 90 tallet og når jeg som tidlig tenåring får høre setninger som ”kampen mot gud og hvite Krist er i gang”, ja da blir man revet med.

Men det var den gang, nå er 90 tallet for lengst over og selv Satyricon bærer preg av det. Etter ”The Age Of Nero 2008” som er et jævlig bra album er nokk mine forventninger skyhøye når de endelig kommer med noe nytt. Albumet ”Satyricon” starter med en intro som jeg ikke får taket på i det hele tatt, den minner meg om en nedtonet versjon av ” When the saints go marching in” av Louis Armstrong.



Men så koker det opp med neste spor. ”Tro og kraft” kjenner jeg meg igjen i med en gang, de klassiske sære riffene og Frosts egen måte å bringe takten frem på, men helt opp i toppen når den ikke. Den detter litt ned med mellomspill som er litt i overkant kjedelig.

Og det er akkurat det som er det triste med denne plata. Det blir fort litt kjedelig etter en stund, det virker som mye av det samme går igjen, men det er fordi at mesteparten av albumet har en rolig og dempet stemning over seg. Jeg venter liksom på når det skal eksplodere.

De har fått med seg en av Norges mørkeste vokalister på sangen ”Phoenix”, Sivert Høyem tar roret på vokal fronten med sin mørke, dystre vokal. Personlig kan jeg ikke påstå at cd hyllen min er full av hans plater, og det er kanskje derfor jeg ikke finner helt roen med den sangen. For meg blir det helt feil å høre han på en sang av Satyricon.

Men sangen er fengende på sin måte og ja, jeg hører gjerne på den og tramper med rocke foten. Det er vel snakk om tilvenning når man tar et band som står meg så nært og en stemme som er nokk så fjern til å få brikkene til å falle på plass.

Jeg er ikke overbegeistret over hva Satyricon server meg med dette albumet, lyden er jo den samme, stemmen er jo den samme, de sære taktskiftene er jo de samme, men det er noe som jeg ikke helt igjen skjenner med Satyricon her.
Bedre lykke neste gang.

Favoritt spor: Tro Og Kraft og Necrohaven

Passer best med Wongraven vin og villsvin kebab

Jan-Olav
6.5/10