Limb Music (2009)
Progressiv Metal

Tracklist:
1. The Wire (05:51)
2. Scarlet Skies (04:22)
3. The Devil In Your Heart (04:59)
4. Once We Were Here (05:20)
5. A Moment To Remember (07:58)
6. The Passage (04:14)
7. Pandora's Box (01:30)
8. The Adventures Of Arcan (15:11)
9. A Ghost From The Past (03:29)



Illusion Suite


Liknende band

 

Illusion Suite "Final Hour"

Omtale - 28.08.2009 - Skrevet av: Reinås Norske Illusion Suite er med albumet "Final Hour" ute med sin debut. Bak seg har de en demo fra 2004, samt den selvfinansierte EP'en “The Adventures of Arcan” som ble sluppet i 2005. Stilmessig ligger bandet godt innenfor rammene av det vi kaller progressiv metal, med sin melodiske, tøffe, og tidvis oppfinnsomme musikk. Hadde "Final Hour" kommet meg i hende for ti år siden hadde jeg nok vært nærmest ekstatisk av begeistring. I dag når jeg ikke fullt samme høyder, men at Illusion Suite har servert oss en svært flott debut er det likevel liten tvil om.
Oslobandet oppsto som et samarbeidsprosjekt mellom trommeslager Roger Bjorge and gitarist Øyvind "Lionheart" Larsen i 2003, og opererer i samme klasse som landsmennene i Pagans Mind og Circus Maximus. Prosjektet ble seinere utvidet til et band med påfyll av vokalist Bill Makatowicz, bassist Dag Erik Johnsen, og nå sist keyboardist Ketil Ronold.
Etter mange runder med denne i mp-3 spilleren er det med glede jeg kan skrive under på at Norge kan skilte med nok et topp-band innenfor det vi etterhvert må kunne kalle den klassiske prog-metal sjangeren. Å proklamere at Illusion Suite er en blåkopi av ovennevnte band blir dog høyst urettferdig mot disse nykommerne da de har sin egen, helt klare identitet. Faktisk setter jeg "Final Hour" noe høyere enn de siste utgivelsene til tidligere nevnte band, Jeg synes Illusion Suites debut låter friskere og i mine ører er bandet mer oppfinnsom enn sjanger-kameratenes siste prestasjoner. Om man skal nevne andre band som kan fungere som referanser til Illusion Suites musikk og lydbilde blir det naturlig å trekke fram Dream Theater og Symphony X (og da først og fremst bandenes tidlige utgivelser rundt midten av 90-tallet), og ikke minst Conseption, som jeg av og til synes spøker i bakgrunnen.

Skiva starter sterkt med låten "The Wire" hvor vokalist Bill Makatowicz gir oss en røff åpning som setter standarden for mannens allsidighet når det gjelder det vokale. Makatowicz er en dyktig vokalist, og den kontrollerte, uanstrengte stemmen hans passer som hånd i hanske til den progressive, og ikke minst melodiske musikken bandet produserer. Den mer brutale vokalstilen som kjøres i åpningen av førstesporet dukker ikke opp igjen på skiva, noe jeg synes er litt synd, da det kunne fungert som krydder og gitt enda mer variasjon i bandets uttrykk, og jeg kan bare håpe at Makatowicz velger å benytte seg av dette videre i bandets produksjon.

Instrumentalt er det ingenting å utsette på medlemmene i Illusion Suite, enkelte partier er faktisk rent ut imponerende, og viser at guttas ferdigheter matcher sjangeren godt. Den såkalte "flinkisfaktoren" som ofte eksisterer hos progmetal band er heldigvis ikke like fremtredende som hos mange andre grupperinger, og fokus ligger på samspillet mellom instrumentene, og gode melodier heller enn gitar-onani og endeløse soloer.

I tillegg til åpningssporet er en annen låt jeg biter meg merke i etter mange gjennomlyttinger, spor nummer fire, "Once We Were Here". Låten ble raskt en av undertegnede favoritter, og åpner sterkt med en suggerende melodilinje som fester seg på hjernebarken og blir værende der. Refrenget er da også særdeles fengende, og av den typen som mange prog-metal band bare kan drømme om å få trykket ned i platerillene.

"A Moment to Remember" er en annen opptur. Med sin lavmælte åpning, sterke melodiske variasjon, samt flotte prestasjoner av Bill Makatowicz og gjestevokalist Isabell Øversveen, er låten rett og slett en fryd og lytte til.

Bandets lille "Symphony X"-interludium i "Pandoras Box" oppleves også som et friskt pust, og låten utvikler seg også etterhvert til å bli en av de mest spennende på skiva med sine nyanserte melodier, samt kanskje de mest varierte vokalmelodiene Makatowicz leverer på debuten. På mange måter ender nok "Pandoras Box" opp med å være min favoritt på "Final Hour".

Nevnes må også "The Adventures of Arcan" som er bandets tour de force. På de 15 minuttene låten varer blir vi med på en episk reise hvor bandet får vist frem sine mangefasetterte kvaliteter. Låten fungerer på mange måter som en oppsummering av det musikalske manifest Illusion Suite forfekter.

På sitt beste er det svært god kvalitet over det låt-materialet Illusion Suite leverer. Dynamisk oppbygging med enkelte progressive trekk blandes med bandets viktigste kvalitet; evnen til å få frem de gode melodier, fengende riff og refrenger. Dessverre varierer kvaliteten litt på "Final Hour", låtene blir aldri kjedelige, men enkelte partier er mindre minneverdige, og man sitter av og til igjen med følelsen av å ha hørt noe lignende før. Et annet ankepunkt for undertegnede er at det hele blir litt for høflig, kanskje kunne jeg ønske meg at bandet av og til slapp seg litt mer løs, og ble litt røffere i kantene. Men alt i alt må det sies at "Final Hour" en knallsterk debut som helt klart fortjener å bli lagt merke til både her hjemme og utenfor dette landets grenser. Det skal bli svært spennende å følge dette bandet videre, da jeg mistenker at vi bare har sett deler av deres potensiale på denne førsteskiva. Man kan håpe at Illusion Suite bestreber seg på å ikke falle i den samme sjangerfella som liknende band. Men fortsetter å se utenfor de rammene som er satt opp for den melodiske progmetalen.


Albumet er mikset og mastret av Markus Teske, som tidligere har jobbet med band som Vanden Plas, Dominici og Symphony X. Mannen har med andre ord erfaring med sjangeren. Produksjonen på "Final Hour" er god, med klar lyd og distinkte instrumenter slik man forventer av et band som leverer denne typen musikk. Vokal og instrumenter er fint balansert, og produksjonen er luftig nok til at enkeltinstrumenter fremheves i bandets lydbilde når det behøves.


Jeg har ingen problemer med å anbefale "Final Hour" til fans av sjangeren. Liker du melodirik, dyktig utført progressiv-metal er dette særdeles vel anvendte penger.
8/10