Selvfinansiert (2009)
Progressiv Rock/Metal
52 min
Tracklist:
1. Over Mountain (06:01)
2. Under Hill (06:26)
3. Black Riders (04:15)
4. The King and his Steed (03:19)
5. Lost at Sea (08:24)
6. Erik (03:38)
7. Blue Planet (03:56)
8. The Mountain King (09:05)
9. Revelations (06:55)
Heart of Cygnus
Heart of Cygnus "Over Mountain, Under Hill"
Omtale - 03.07.2009 -
Bak det som må regnes som "årets positive overraskelse" så langt for undertegnede står de to barndomskameratene Jim Nahikian (trommer) og Jeff Lane (gitar, bass, vokal og alt annet). Sammen dannet de to amerikanerne bandet Heart of Cygnus i 2005, og i 2007 kom den selvfinansierte debutskiva "Utopia" ut. Debuten fikk rettmessig strålende kritikker for sin blanding av progressiv rock og heavy metal, og for de få som kom over denne perlen var forventningene store foran oppfølgeren som kom nå i år.
Greier så den nye utgivelsen "Under Mountain, Over Hill" å svare til forventningene? Ja, så til de grader, blir svaret mitt. Det går dessverre lengre og lengre mellom de gangene et band greier å fengsle og fascinere meg på samme måte som Heart of Cygnus har gjort med denne andreskiva si. Fra første sekund strømmer ånden fra 70-tallets progressive rock og 80-tallets nwobhm ut fra høytalerne, og jeg føler meg som den tiåringen som for første gang storøyd lyttet til plater som "Piece of Mind" eller "Caress of Steel".
Hvordan skal jeg så beskrive musikken på "Over Mountain, Under Hill"? Det synes klart at gutta er inspirerte av storheter fra 70-tallet som Rush, Led Zeppelin og Queen, samtidig er det like klart at kjærligheten til nwobhm, og da i første rekke dens fremste eksponent Iron Maiden, gjennomsyrer denne skiva. Likevel har Heart of Cygnus en definitiv egenart og unike kvaliteter som gjør dem til så mye mer enn en pastisj av de ovennevnte bandene. Som låtskrivere gjør de utmerket arbeid, fengende vers og refrenger, melodiske, vakre låter er klart gjennomgripende på "Over Mountain...". Bandets musikk og tekstmateriale har en klar episk tendens, og da tenker jeg ikke på epikk slik metalfans i dag gjerne forbinder begrepet med symfoniske metalband som Rhapsody eller Nighwish, men på den episke følelsen som gjennomsyrer plater som "2112", "Caress of Steel", "Powerslave" eller "Piece of Mind".
Skiva starter sterkt med "Over Mountain" fulgt av den tyngre og dystrere "Under Hill", men dette er bare en forsmak på det som skal komme seinere. Det begynner virkelig å ligne på noe med "Black Riders" som tredjelåt, hvor det akustiske intro-partiet går over i et galopperende riff toppet av Lanes fantastiske vokallinjer. Underveis i låten serveres vi også frapperende gitarmelodier og melodiøse soloer i beste Iron Maiden ånd.
Trenden fortsetter i instrumentalen "The King and His Steed", og episke "Lost At Sea" som besitter noe av den samme følelsen som Maiden-klassikeren "Rime of the Ancient Mariner"
Vi får deretter servert "Erik" hvor klassisk hard rock kombineres med småprogressive elementer. Nok en gang viser Lane hvordan hans eminente vokalmelodier er i stand til å gjøre en allerede god låt til gull.
Plata avslutter med mine to absolutte favorittspor, først den geniale "Blue Planet" som starter med et nærmest reggae-aktig riff som gir meg klare Rush-assosiasjoner, for så å bevege seg over i ballade-land når refrenget nærmer seg. Jeg vet jeg har kommentert Jeff Lanes strålende vokal-innsats på "Over Mountain, Under Hill" flere ganger allerede, men "Blue Planet" står i så henseende som platas høydepunkt. Den melankolske stemningen mannen maner frem her er sjelden vare.
Nest siste låt er nok en episk affære; "The Mountain King" bebuder kvalitet fra første sekund. Fra den lavmælte åpningen, gjennom maleriske og symfoniske gitardueller, smakfull keyboardbruk, og progressive vendinger holder bandet lytteren interessert til låta toner ut etter ni herlige minutter. "The Mountain King" er forøvrig nær ved å være en instrumental da vokal benyttes kun innledningsvis og mot slutten, noe som fungerer utmerket.
Skiva avsluttes med en cover av Iron Maidens "Revelations", og selv om jeg ikke er noen stor tilhenger av coverlåter gjør Heart of Cygnus på ingen måte skam på sine helter i sin fremføring av verket.
Tekstmessig er guttene inspirert av eventyr, sci-fi, og fantasy, og de de relativt ukompliserte tekstene står godt til musikken. Tekstene er også med på å bygge opp under den klassiske stemningen musikken på skiva frembringer. Det er nesten så man kan se for seg bandmedlemmene som tenåringer på gutterommet, med Tolkien og Herbert som lesestoff, og Rush på anlegget mens de fantaserer om musikken de en gang skal skape.
Om jeg skal være vanskelig, og sette fingeren på noe jeg ikke finner optimalt ved skiva må det være coverkunsten. To kappekledte figurer står på på et klippeframspring og ser utover opprørt hav hvor et langskip seiler i regn og blåst. Selve maleriet er flott, men gir meg assosiasjoner til power eller viking metal mer enn de progressive rock/metal innholdet som finnes på plata,
Skiva er utmerket produsert, spesielt med tanke på at det er en selvfinansiert affære det er snakk om.
"Over Mountain, Under Hill" kan bestilles fra bandets hjemmeside, og om du har noen slags for musikalsk matvett foreslår jeg at du gjør det umiddelbart.
9.5/10