Regain Records (2008)
Black metal
31:12
Tracklist:
1. Bergtrollets Hevn
2. Destroyer
3. The Rite Of Infernal Invocation
4. Forces Of Satan Storms
5. Possessed (By Satan)
6. Unchain My Heart!!!
7. Profetens Apenbaring
8. Revelation Of Doom
Gorgoroth
Liknende band
Gorgoroth "True Norwegian Black Metal"
Omtale - 11.10.2008 -
Min kamerat beskrev det så godt som det kan sies etter å ha kommer tilbake fra en konsert med nettopp Gorgoroth. ”Black metal er absolutt ikke en livesjanger”. Jeg kunne ikke vært mer enig, derfor kan du jo gjette hvordan min dom over bergensernes liveskive vil være.
Før dere protesterer: Jeg har ingen innbitte fordommer mot Gorgoroth i utgangspunktet, jeg liker dem akkurat like lite/mye som alle andre norske black metal band som har samme gitarlyd, samme lyriske tema, samme produksjon, samme liksminke og samme inspirasjonskilde i Ringenes Herre. Jeg bryr meg ærlig talt ikke det pøkk om hvor lenge et band har spilt, om musikken din er intetsigende spiller det null rolle om du kom sammen i 1992 eller 2002. Det meste jeg har hørt av bergenserne tidligere har ikke festet seg i hjernebarken, det har ikke vært dårlig, men det har heller ikke vært bra. Dere kan kanskje være uenig her, men jeg tror bandet strengt tatt mest er kjent for sitt image eller sine ymse mediaoppslag og kontroverser. Oppslagene er helt sikkert gunstige salgsmessig (all PR er god PR i black metal), men de tar fokuset litt bort fra musikken.
Vi kan legge inn et lite obs obs før vi anmelder selve skiva. Som de fleste veit er Gorgoroth egentlig to band for tiden. Splittet i midten av originalmedlemmene finnes det nå to band som turnerer under samme navn. Rimelig forvirrende? Jepp! Det ene bandet er i tvist med plateselskapet, så det er litt usikker om denne skiva faktisk kommer ut eller ikke. Den som lever får se!
True Norwegian Black Metal (gid for et treffende originalt navn) er spilt inn live i Grieghallen og innholder ”hits” fra hele bandets karriere med fokus på de 3 første skivene. Du kan vel allerede gjette at dette er for dine black metal venner som bruker adjektivet ”true” annenhver setning og for tyskere som ikke hadde fått nok av black metal om du komprimerte alle norske svartmetallskiver til en svart gugge og injiserte det i øyeeplet deres. De skal egentlig ha applaus, de veit hvordan markedet er bygget opp og de vet hvordan de skal selge til sin lille nisje. Ikke noe nytt, ikke noe spennende.
Siden jeg ikke har noe forhold til låtene kan jeg heller snakke om produksjonen. Som en del andre svartmetallskiver er balansene i instrumentene litt merkelig for min smak. Trommene får veldig fokus, og selv om trommelyden ikke er helt på jordet bidrar fokuset til å gjøre musikken rimelig ensformig. Dere vet det alle som en, svartmetalltrommer er ikke akkurat kake og fest, det er grovbrød all the way. Vokalen er litt pistrete og svak, det høres litt usikkert ut, jeg klarer ikke helt å bli overbevist om sinne eller noen form for stemning. Skal black metal fenge meg må det gi meg bilder, bildene i hodet mitt akkurat nå er mer som uklare lysbilder. De holder meg så vidt interessert, men irriterer meg ofte ved sin uskarphet. Gorgoroth glitrer dessverre kun i perioder, når de tar oss litt ut i naturen og lar gitaristen spille på riff som minner om vikingtid og skog kan jeg være med. Dette er dessverre langt ifra ofte nok. Selv om vi bare får 8 låter, kjenner jeg at jeg er lei etter 3. Vokalen er ankepunkt nummer en og den skyldige i rettsaken. Den bærer aldri bandet og høres mer ut som en veik etterligning enn en selvstendig entitet.
Destroyer er egentlig det eneste sporer som virkelig sparker på plata. Med sin deilige thrashrytme skjønner du hvor Audiopain kanskje har lånt en del inspirasjon. Hvordan kan ikke våre svartkledde venner peise på med flere slike låter? Det er dette som fenger og kan høres bra ut i en livesammenheng, litt gode melodier og en skikkelig headbangevennlig rytme.
Mine prediksjoner var altså rimelig sanne fra starten. True Norwegian Black Metal er nok for de spesielt interesserte. Det spiller ikke noen rolle hva jeg skriver, dette selger nok uansett. Det er ment for fans, ikke for kritiske kritikerspirer. Stoler du likevel på min dømmekraft kan du få stalltipset her: Dette er ikke noe særlig spennende. Black metal gjør seg best på innspilt studioplata og i veldig små porsjoner.
2.5/10