Egenutgivelse (2008)
Gotisk metall
28:30

Tracklist:
1. Forsaken
2. Wordless History
3. Atrapada en Pesadillas
4. Disclosed
5. Glimmer

Ancestral Legacy

Hjemmeside
Myspace
Omtaler
Nightmare Diaries (2010)

Liknende band

Far Beyond
 

Ancestral Legacy "Trapped Wihin the Words"

Omtale - 29.07.2008 - Skrevet av: Eirik Det hviler alltid litt spenning rundt norske utgivelser som kommer ut fra det blå. Før jeg mottok denne hadde jeg aldri hørt så mye som et pip om Ancestral Legacy. Med kvinnelig meksikansk damevokal som krydder gir bandet oss behagelig gotisk metall à la Lacuna Coil blandet med gode doser brutal Amorphis. Ved nærmere research finner jeg ut at selv om navnet er ukjent så er medlemmene litt mer kjent. Frontmann og innehaver av skrik og mannlig vokal heter Eddie Risdal og var en av mesterhjernene bak det glitrende bandet V:28 som dessverre la inn årene tidligere i år. Fyren har tydeligvis bred musikksmak for dette er litt av et sjangerhopp. Plata jeg har i hende skal visst være en EP, men den er lang nok til å kvalifisere som CD med flere låter over 6 minutt. Som jeg nevnte i innledningen er det litt italiensk og litt finsk i sounden. Kontrasten er stor mellom den veldig grove ekstremvokalen og en lys, popaktig kvinnelig vokal. Kanskje mange er skeptisk til dette, jeg vet selv at denne sjangeren ikke er min favoritt, men det tar ikke lang tid før jeg bestemmer meg for at denne gjengen har klart det. Du veit hvordan selv de tøffeste metallhodene liker å meske seg litt i gode halvdystre melodier som lefler i det svulstige? Har du avslørt dine venner med flere Moonspell-plater mellom dødsmetallen? Å ha en bred horisont er vel egentlig ikke en synd? Nevnte portugisere kan forresten være et tredje band i beskrivelsen av Ancestral Legacy om du stadig lurer på hvordan de høres ut.

Variasjonen er fin gjennom hele plata, så jeg skal ikke klage på kreativitet. Det er likevel noen ankepunkter. Kanskje noen mener jeg er slem når jeg setter veldig høye krav til kvinnelig renvokal, men faktumet er at det i vår tid finnes veldig mange dyktige syngedamer i metallens verden og har du hørt de beste vil din standard stå deretter. Satt opp mot sine sjangervenninner er dessverre ikke Elin Anita Omholt en glitrende stjerne. Ikke misforstå, hun er flink til å synge, men det er ikke noe magisk. Vokalmelodiene blir litt repeterende og lettvinte, jeg ser for meg at om hun hadde presset seg enda lengre kunne vi fått mer gåsehud. Faktisk liker jeg hennes vokal bedre som bakgrunnsvokal, sjekk den flotte, nesten egyptisk backingen på låten Wordless History. Pen vokal er godt krydder når ekstremvokalen dominerer. Nevnte låt er også klart platas høydepunkt, det låter veldig internasjonalt og proft og gitaristene skal ha klapp på skuldra for noen helt nydelige overganger. Opeth hadde vært stolt over kreativiteten.

Jeg nevnte en meksikansk gjesteopptreden. Dama det er snakk om heter Isadora Cortina og selv om spansk er et veldig pent språk å synge på kan jeg ikke helt forstå hvordan sangen hun synger på er med på denne EP-en, i forhold til de andre låtene blir den altfor klissete og enkel. Det lyser metallballade på lang vei og prosjektet er nesten som en søknad om å bli spilt på MTV eller varme opp for Evanescence og dette er ikke akkurat et kompliment. Jeg skal ta opp et siste punkt med kritikk før jeg tar ned pekefingeren. Nevnte variasjon åpner for noe litt skummelt på et punkt, nemlig sammenheng og konsistens. Der de to første lange låtene setter en standard jeg liker veldig godt blir Disclosed litt for lykkelig i gitarriffene og jeg fristes nesten til å kalle første halvdel av låta for venstrehåndsarbeid, heldigvis tar den seg opp på slutten. Siste låt er en oppvisning i akustisk gitar, for så vidt imponerende og fint, men her blir også tonen altfor glad for min smak. Det er greit nok om du er ute etter å skrive middelaldermusikk eller en drikkevise, men jeg tror ikke det gagner bandet å strekke seg så bredt.

Hva skal vi si for å oppsummere? De to første låtene på EP-en er faktisk så bra at helhetsinntrykket holder til over middels selv om de tre siste trekker ned grunnet sin inkonsistente sound og sin poppregede retning. Jeg håper det som sikter mot å bli et originalt band i sin sjanger ikke selger seg til mainstreamen og blir glattere enn de er, da tror jeg potensialet er kraftig bortkastet. Jeg skimrer likevel mye håp om det skulle gå i den andre retningen, det er sjelden norsk musikk tar innover seg de inspirasjonskildene som skinner gjennom her og lager magi. På sitt hardeste er Ancestral Legacy noe du vil høre på nytt og på nytt for å få med deg detaljer og lag på lag med kreativitet. Plata ligger og vipper på avgrunnen, jeg er spent på hvor neste steg tar dem. 5/10