Relapse (2007)
Revolusjonerende metall
56:39

Tracklist:
1. Rays on pinion
2. The Birthing
3. Isak
4. Wailing Wintry Wind
5. Wanderlust
6. Cockroach En Fleur
7. Aleph
8. Teeth of a Cogwheel
9. grad
10. O'appalachia
11. Untitled


Baroness


Liknende band

 

Baroness "The Red Album"

Omtale - 12.10.2007 - Skrevet av: Eirik Bare slutt å lete. Du finner ikke en bedre skive enn Baroness i 2007. Du finner INGEN som klarer å lage sin egen sjanger samtidig som de har ALT du leter etter i et band. Mine forventninger lå i midtskiktet og nå flyr de milevis over toppen. Baroness er mine nye guder. Før The Red Album har mitt forhold til bandet vært sporadisk. Jeg visste kun at de var en styrke å regne med gjennom deres assosiasjon med Kylesa. På kunstsiden ble jeg svært positivt overrasket når jeg fant ut at drivkraften, vokalen og gitaren hos Baroness inkluderte John Baizley, kanskje vår tids mest detaljerte og flinke coverkunstner. Han har laget flotte tskjorter og noen utrolige tegninger på metallplater. I noen tilfeller møter man bare på folk som er kunstneriske universalgenier, de klarer å overføre sin energi og sine tanker fra kunst til musikk og tilbake igjen. Johns Baroness er et svært nøye gjennomtenkt prosjekt. Min første tanke når skiva hadde gått sin gang til min gapende munn var: ”Jeg klarer ALDRI i verden å sette dette i en sjanger, men fy faen så stilig det er”.

En låt fra Baroness er som et deilig puslespill du bare vil pusle om og om igjen. Mengden detaljer bare skyller over deg og noen ganger kan det høres ut som om 4 gitar jobber samtidig med å mose deg i melodi og tyngde. Ved bruk av alskens spennende gitareffekter, deilig sludge-gitar med distortion og en pen renlyd har de et så stort lerret å male på at det finnes ikke et kjedelig sekund å oppspore. Jeg skal legge ved en liten ”obs-obs” her. Er du en trangsynt, elitistisk idiot som vil ha metallen din servert enkel og forutsigbar og ikke har tålmodighet til låter som bygger seg opp til flere klimaks over 8 minutt tror jeg ikke du takler dette. Det krever litt tålmodighet å kaste seg ut i The Red Album, men jeg sverger med blodet mitt, det er ingenting som er mer verdt det. Selv om jeg sliter med å finne gode referansepunkter så må jeg nesten nevne Isis og Mastodon. Likheten med førstnevnte er i evnen til å bygge opp en sang til det punktet du har lyst til å eksplodere for så å knuse gjennom lydmuren med deilig tunge gitarer. Likheten med sistnevnte ligger mest i bruken av vokal, variert og skillende mellom grumsete og rent. Baizley er innehaver av en stemme som uten tvil har nok makt til å fronte et mektig band, han klarer å være intens og tydelig på en gang (en sjeldenhet i metallens verden vil jeg si) samtidig som hans renvokal ikke er å kimse av heller.

The Red Album har en mektig altomfattende kraft. Jeg skal være så profetisk at jeg vil si at dette er skiva du kan sette på på en fest som ingen slår av med en gang. Det er teknisk nok for metallnerdene, det er nok melodi for de sarte sjeler og det sparker nok for de som liker det hardt. Skiva er som et soundtrack til livet ditt, den går i bølgedaler og hver enkelt låt er en massiv historie, om den er på 8 eller 2 minutt. Jeg klarer ikke engang å plukke ut en favorittlåt ettersom jeg omtrent hver gang spiller hele plata gjennom fra start til slutt. Jeg utfordrer deg til å finne noe som er så velprodusert som dette. Alle instrumenter får spille sin rolle og selv om det er klart at gitarene regjerer hører jeg både bass og trommer (bandet innehar en rå mann med stikker) lage massevis av finurlige detaljer.

Jeg kan ikke lage en balansert anmeldelse der jeg bruker en paragraf til å kritisere. Det er ikke noe å kritisere. Det finnes ikke noe kjedelig innbakt i The Red Album. Gjennomtenkt, mektig, tøff, tung, jeg har ikke nok superlativer i mitt vokabular til å beskrive den nok. Kjedelig metall må passe seg, skjebnens time er her.

Om du ikke har forstått det ennå kan jeg banke det inn i hodet ditt med en hammer her i siste paragraf. Baroness er det beste du kommer til å få høre i år. Er du for skeptisk til å bare gå etter min anbefaling kan du sjekke ut bandets Myspace og høre selv. Du kan ikke ha en platesamling uten denne plata. Den er perfekt, episk, nydelig, akkurat passe brutal, kreativ, deilig, mektig og ikke minst gjennomsyra original. Sjekk din lokale metallforhandler eller gå på nettet (dollaren er lav så du kan tjene fra på å bestille rett fra plateselskapet). Uansett hva du gjør så trenger du denne plata. Dette er årets med stor å.
10/10