Aftermath music (2007)
Doom metal
47:50

Tracklist:
1. From Below
2. Sysphean
3. The Triumphant Beast
4. Escape of the dove
5. Her withering petals


Liknende band

 

The Fall of Every Season "From Below"

Omtale - 16.02.2007 - Skrevet av: Eirik Det er nesten så jeg ikke har lyst til å skrive om denne plata. Det er nesten så ord kan forgifte eller ødelegge det perfekte lydbildet, den stemningen jeg kommer i hver gang jeg setter den på. Likevel må jeg prøve å sortere meg og skrive noe om The Fall of Every Season. Jeg har en følelse av at dette kommer til å bli langt. Fakta først siden det er lettest: Enmannsbandet The Fall of Every Season er basert i Trondheim og hjernen bak heter Marius Strand. Han har jobbet en god stund med denne skiva som følger to demoutgivelser. Som på demoene spiller herr Strand alle instrumenter selv, noe som viser stort spenn og talent ettersom det er både piano og akustisk gitar nakent og ærlig inkorporert i musikken. Alle i redaksjonen har fulgt spent med ettersom vi merket et genuint låtskrivertalent allerede når vi fikk snikhøre deler av uferdige låter. Metallstilen er en veldig melankolsk og tung doommetall med mange akustiske elementer og bøtter og spann med variasjon. Doom er jo ikke akkurat en sjanger som blomstrer så sterk her i Norge (og i hvert fall ikke i Trøndelagen), så at noen tar opp sjangeren var virkelig på tide.

Nå begynner det vanskelige: Hva med at jeg sier deg at From Below egentlig ikke er en plate? Det er en årstid. Nei vent, det er to årstider, vinter og høst pakket inn i et CD-cover. Det er alle nedturene dine, men også håpet og oppturene. Denne platen er den ensomme frustrasjonen satt hånd i hånd med tilgivelsen som ligger i det fjerne. Du trenger bare å lukke øynene et sekund så er du borte. Jeg vil nesten si at dette er en temaplate eller en fortelling ettersom hver sang er såpass original og variert, en historie i seg selv. La oss sette de musikalske ferdigheten bak The Fall of Every Season i perspektiv. Noen dømmer en metallmusikers evne etter hvor raskt han kan spille. Hvem ligger øverst på listene over beste metallgitarister? I 90 % av tilfellene er det en som kan spille utrolig fort. I mine øyne er dette en måte for han å gjemme seg på. Han dukker ned bak sin haug med toner og slipper unna med at substansen rett og slett er fraværende. Nei, de beste klarer å overbevise deg både når de peiser på distortion og når de stripper låten ned til den nakne kjernen og står der sårbar og alene. Jeg tror du begynner å forstå hva jeg sikter til.

Plata starter med tittelsporet, nemlig From Below og ærlig talt så trenger du bare denne for å fortelle deg hva The Fall of Every Season handler om. Det er langstrakt doom med nye riff rundt hvert hjørne og en vokal som spenner fra det dypeste basshelvetet, gjennom snerrende growling opp til klokkeren renvokal som smører sjelen. Selv om vi ikke snakker noe kopiverk så er virkelig linken til Opeth helt umulig å ignorere. Både growlestilen og måten renvokalen harmonerer (ofte med seg selv gjennom to vokalspor) minner om Mikael Åkerfeldts store register. Likevel vil jeg si at det kjennes enda mer ekte og dypere når Marius synger det, det er noe upolert selv om tonene er knallrene, det er litt ”bruk den stemmen du har og finpuss den”. Det er egentlig enda bedre enn det: Det er særpreg. From Below (som kanskje tittelen skulle antyde) starter helt på bunnen for så å legge lag på lag med musikk. Akustisk klimpring sklir over i hengende akkorder med nydelige elektriske gitarmelodier over. Den groveste vokalen tar litt tid å venne seg til, du må lytte ekstra nøye for å kunne skille ut ordene, man forstår også ikke hvor god den er før du får den ypperste kontrasten i renvokalen som glir lett gjennom ørene og fryder deg med sin flotte diksjon.

Oppbygningen med tre låter på over 10 minutt og to korte rolige sanger gir deg både muligheten til å synke dypt inn i låtene samtidig som du får luft i lungene når det tunge metalliske blir avløst av både piano og flott sologitar over det akustiske. De to korte låtene ved navn Sisyphean og Escape of the dove kniver om å vinne førsteplassen hos meg. En dag liker jeg den ene best, neste dag er det den andre. Det største med disse låtene, spesielt Sisphyean, er at Marius tør slippe stemmen løs i sin originale form. Den er ikke gjemt bak effekter eller studiotriks, den er et lag med poesi som lett sklir gjennom blodårene og inn til hjertet. Tekstene holder seg godt innenfor sjangeren, som i annen doom metal er det fortellinger om å være alene, beskrivelser av natur og situasjoner. Ordene passer veldig godt til låtene selv om jeg ikke vet om jeg klarer å fange essensen i det The Fall of Every Seasons vil si. Er det personlig opplevd eller er det metaforer for noe? Kanskje det er meningen at vi ikke skal vite?

Selv om jeg vanskelig kan dra ut flere låter av denne plata (den er en helhet som du nesten må høre på sammenhengende) må jeg nevne The Triumphant Beast som min favorittlåt. Inspirasjonen fra både My Dying Bride og de litt mindre kjente Mourning Beloveth ligger tykt i det rolige tempoet med lange riff og annenhver setning sunget lyst og mørkt. Sangen har kanskje noen av de fineste gitarsoloene jeg noen gang har hørt, doble melodilinjer som flyter perfekt i harmoni. Når det nærmer seg 8 minutt ute i sangen kommer det også en pianodel som lett kunne sklidd inn som soundtracket til din favorittfilm. Her går musikken forbi nevnte natur og stemning og lager akkurat de bildene du vil ha i hodet ditt, jeg merker at jeg må lukke øynene i hvert fall et par minutter hver gang sangen kommer på for å kjenne den i hele kroppen.

Så det burde vel ikke være noe tvil. Selv om det ikke er lenge siden jeg delte ut en toppkarakter her på siden så må jeg gå like langt nå, noe annet ville være hån mot et produkt som tar doom metal til et nytt nivå og lager et produkt som skinner så sterkt i en sjanger vi mangler deltakere i her til lands. Jeg vil nesten tvangsfore From Below til alle våre lesere, selv de som ikke har noe forhold til doom. Jeg vet at ved et par gjennomlyttinger vil du også la denne være permanent i spilleren i høst- og vintermånedene. En plate som er mer enn en plate kommer gjennom vår redaksjon så altfor sjelden. Ikke la sjansen gå ifra deg til å oppleve noe som tar livet ditt et skritt videre.
PS: Sjekk den fine coverarten laget av vår kjære redaktør. Den ranker høyt blant hans kreasjoner.
10/10