Suckmyballs Records (2006)
Hardrock

Tracklist:
1 Vælkommen (te Pånnilainn)
2 Mor di
3 Enn om
4 Sommerpils
5 Fæm feite
6 Sle dæ beinntj ned
7 Baillsangen
8 Gommipuppa
9 Pånnisæx
10 Heimfæstn
11 Fesskakfæstival
12 Verri på fylla
14 Ode te snusn
15 Slæpp mæ in


Pånnivågn

 

Pånnivågn "Sle dæ beinntj ned"

Omtale - 05.01.2007 - Skrevet av: Cecilie Pån..ni..vå..gn. Heh? Jeg er tydeligvis ikke trønder, for det tok meg faktisk litt tid før jeg skjønte hva det stod på skiva. Aha, ponnivogn! Men ok, jeg åpnet cden og tok ut skrivet som fulgte med. «Pånnivågn dyrker den trønderske finkulturen der karsk, sodd og den gode gamle bygdefesten står sentralt. Altså ikke noe for sarte sjeler med total mangel på selvironi og humor. Målet til Pånnivågn er å underholde og ha det moro selv, der det siste helt klart er viktigst.» Bandet startet opp i 2003, og dette er deres første albumutgivelse. Jeg må vel helt ærlig si at jeg ikke akkurat hadde noen store forventninger da jeg satte på skiva. Låttitler som «Gommipuppa» og «Pånnisæx» sier sitt. Men jeg ble faktisk positivt overrasket! Jeg hadde forventet et helt annet nivå på musikken og produksjonen. Dette er et skikkelig hardrockband med bra trøkk. De fleste låtene er ganske så bra.. Jeg liker spesielt godt åpningssporet som fanget oppmerksomheten min med en gang. Det dabber litt av, men tar seg veldig godt opp igjen når vi kommer til «Fæm feite» og tittelsporet «Sle dæ beinntj ned». Og de fortsetter med bra trøkk gjennom hele skiva, med en liten rolig balladesak på slutten. Låtene blir litt like til tider, men det er ikke til å unngå. Det er grenser for hvor mange spennende riff man klarer å komme opp med som ikke likner noe på hverandre.

Musikken minner meg ganske mye om det svenske bandet LOK. I utgangspunktet var det vel meningen at pånnivågn skulle være et trøndersk svar på LOK ifølge bandet selv. Og dette hører man ganske godt, men det er langt fra noen kopi av LOK. Pånnivågn er mer melodiøst, og derfor litt mer spennende musikalsk sett. Også minner riffingen meg litt om det engelske bandet Jug som noen kanskje husker for musikken deres som ble brukt til bilspillet Destruction Derby 2.

Men at musikken er bra er ikke alt, tekstene må være bra de også. Dette er jo tross alt ikke verdens mest spennende musikk i seg selv, og da avhenger det litt mer av tekstene, og det er her jeg detter litt ut. Jeg forstår ikke helt humoren. Jeg kan tenke meg at en gjeng med fulle trøndere på nachspiel synes det meste av dette er ganske så artig, uten å sette noen i bås. Jeg skjønner knapt halvparten av det som blir sunget, og den halvparten jeg skjønner er ganske vulgær. En liten avsporing bare, jeg tittet innom hjemmesiden deres, og fant en genial løsning for oss østlendinger. En egen ordbok! Her får man forklaring på ord som «karått» - sjølgo och fyrin, yppe te dæng, «kvæfjoldei» - saftig hækkspoiler, pen rumpe, «hæspteill» - på godt norsk: bitch!.

Tilbake til tekstene. Det er for så vidt greit nok med vulgære tekster, men 14 låter med «no ska æ sutt på jur», «å sprut spas på dæ» og «æ tru æ må på dass å dran» blir faktisk litt i meste laget for meg. Det er ikke så morsomt.Og det er vel dette som trekker mest ned i mine øyne.

Så, hvordan skal jeg oppsummere dette? Bra hardrock, men med en litt for stor dose harryfaktor til at jeg tror dette er noe som kommer til å gå mange runder i spilleren til hverdags. Men bor du i Trøndelag og skal på «Besstafæst» er denne skiva et must! Skål!
6/10