Egenutgivelse (2006)
Kald norsk svartmetall
44:56

Tracklist:
1. Hymn of Desolation
2. The Shadowland
3. Eden
4. Lokes Dans
5. Da Gjallarhorn Sang
6. Pesten
7. Shades of Misery
8. Warriors of Northern Twilight
9. When Hell Freezes over


Iskald


Liknende band

 

Iskald "Shades of Misery"

Omtale - 10.12.2006 - Skrevet av: Eirik Noen ganger savner jeg både Immortal, Taake og Windir litt for mye. Jeg leter og leter etter band som kan fylle det tomrommet de la bak seg. Et hvilket som helst svartmetallband kan ikke klare jobben. Det var noe med en spesiell kulde. Så kommer Iskald gjennom vinterstormen og smeller sin nye plate ned på pulten min, et produkt som ikke bare fyller det svarte hullet, det sprer seg videre som en god pest og river i metallrøttene dine. Det er nesten som om noen der langt oppe i nord hørte mine rop og satte seg til å smi på den perfekte skiva Kanskje noen husker anmeldelsen av Iskalds forrige EP som jeg hyllet for en tid tilbake som både majestetisk, hard og stemningsfull. Vel denne gangen har luringene fra nord tatt det enda lenger enn jeg har hørt et ungt band gjøre før. De har valfartet til Sverige og brukt to uker på å finpusse et produkt som jeg tror kommer til å glede store deler av metall-norge. Vi kan starte med litt introduksjon om Iskald for de som ikke var med forrige gang. Bandet består av Simon Larsen og Aage A. Krekling begge 19 år gamle fra Tverlandet utenfor Bodø. I tillegg til imponerende tekniske ferdigheter innehar også duoen gjennomtenkte, dype låtsskrivingsferdigheter og evnen til å fortelle historier gjennom låtene. Selv om teknikken er på topp er likevel bandet tilbakelent og høflige i presskrivet sitt der de bare beskriver det de gjør og lar det være opp til lytteren å bygge sin egne bilder. Detter noe jeg setter stor pris på i en metallscene der å være stor i kjeften dessverre er mer vanlig enn de ærlige, ekte bandene.

Iskald er et av de få banda som har en stor flytende ”følelse” bak sounden sin, det er nesten som om du kan lokalisere hvor de hører til bare du kjører plata i spilleren din. Nordlig kulde gjennomsyrer alt bandet gjør og med designhjelp fra vår redaktør har innpakning (eller image om du vil kalle det det) og stil blitt fullført. De tankene og ideene som var nye og lovende på EPen Northern Twilight virker allerede voksne og gjennomtenkte selv så kort tid etter. Det er tydelig at ambisjonen brenner oppe i nord og at Iskald virkelig satser milevis lenger enn andre band.

Da har stemingen blitt satt og jeg kan begynne å dykke dypere inn i plata. Etter beskrivelsene kan du nok skjønne at det er snakk om kald svartmetall ala alle dine og mine favorittband fra Norge og Sverige. Lange komposisjoner, episke saker, men også rett frem beinkjør driv for å sette ytterpunktene. Historiefortellingen på Shades of Misery foregår både på godt behersket engelsk og på deilig nordnorsk dialekt. Der det engelske av og til faller inn i kategorien ”ord om mørke som vi har hørt et par ganger før” blir de norske tekstene herlige poetiske forumuleringer. Hør bare på dette verset fra gromlåten Lokes Dans:
” Falskhetens far trer atter inn blant stridsmenn tales ondt svik Hods synd renner inn i hans blod Balders gråt så evig foredlet Blodet blandes ved hans komme Han som alle hav seglet”
Nevnte låt seiler godt opp som min favoritt på plata og illustrerer godt bredden som Iskald innehar. Fra fjerne hammerslag og mørk skogssynth på introduksjonen peises det rett på med infernalsk vill tromming og råe riff. Jeg får lyst til å stille meg bredbeint og ønske at gitaren som pøser fra høytalerne mine var i hendene mine så jeg kunne late som om jeg spilte med. Temposkiftene setter fart på sangen som til tider gallopperer for så å dras ut i de deiligste doom-riff. Forandringen skjer på et øyeblikk og jeg fryder meg over de tekniske detaljene som ligger i oppbygningen av riffene. Toppunktet i låten treffes midt i når det ropes ”Loke! Din svikar!” som ut fra tåkeheimen, en strålende stemingseffekt som fryder mine anmelderører.

Dette er en plate med utrolig mange toppunkter så det er vanskelig å velge meg ut favoritter. Ettersom sangene hører sammen i et slags konsept går også hele skiva godt i ett som en fortelling uten at du noen gang blir lei av det bandet finner på. Ikke et eneste riff går igjen i låtene og hver sang har en frisk ny start. Alt fra helt ville episke gitarsoloer i låten Da Gjallarhorn sang til historiefortelling i ren vokal på Pesten, det er som Iskald har satt sammen et soundtrack til den ultimate mørke vikingfilmen fra nord, lukker du øynene garanterer jeg at scenehenvisninger vil bare begynne å flyte foran blikket ditt etter noen sekunder. Trykk deg inn på When Hell Freezes over og nyt pianospillet og hvisking som går fra høyttaler til høyttaler i to nydelige minutt før den eksplosive metallen river tak i deg igjen og hiver deg ut på svartisen.

Hva mer kan jeg si? Ikke siden Taake har et norskt band fanget det ekte og naturskjønne med svartmetallen, men selv ikke bergenserne klarer å ta meg så langt inn i naturen som Iskald får til, og det uten å bli pompøse en eneste gang. Ingen metallfan eller anmelder med respekt for seg selv kan la denne skiva ligge urørt. Den fortjener å bli spilt om og om igjen til sjelen din dirrer med det kalde nord. Med hver gjennomlytting finner du en ny detaljer å fryde deg over, ved hver riffovergang vil du ønske deg gitarferdigheter til jul. Produksjonsmessig kan jeg ikke finne noe å plukke på heller, alle instrumenter skinner gjennom og spesielt trommene har en klar og hamrende lyd som aldri overdøver eller stjeler lydbildet. Der Simon høvler seg over absolutt hele gitarhalsen lar Aage ikke en eneste cymbal eller tromme være ubrukt, han faller aldri heller i den doble bassfella, moderasjon er stikkordet. Med bare drøyt 3 uker igjen av metallåret må artistene raska på om de skal slå denne, lett årets beste metallutgivelse fra Norge og mest sannsynlig fra resten av verden også. Iskald er bandet som høres ut som alle dine favorittband og tar sjumilssteg videre. Det er vel tredje gangen jeg gir full pott til et band her på sida, men hva kan jeg si? Jeg tror dette står seg til Fimbulvinter kommer over oss gitt. De har bare et eneste problem: Hvordan skal de klare å toppe dette neste gang? Det er vel det man kaller et luksusproblem. Kjøp for svarte svingende!

PS: Sjekk hjemmesida for lydklipp, nydelig design, bilder og tekster. Bandet leter stadig etter et selskap som vil gi ut denne så om du kan trekke i noen tråder setter de helt sikkert pris på det. All informasjon som trengs finnes på sida
10/10