Century Media (2006)
doom
Tracklist:
01. Progeny
02. Ground
03. A Dying God Coming Into Human Flesh
04. Drown In Ashes
05. Os Abysmi Vel Daath
06.Temple Of Depression (bonus track)
07. Obscured
08. Domain of Decay
09. Ain Elohim
10. Totengott
11. Synagoga Satanae
12. Winter (Requiem, Chapter Three)
Liknende band
Celtic Frost "Monotheist"
Omtale - 01.06.2006 -
Celtic Frost fortjener evig respekt for å ha gitt ut ”Morbid Tales”, ”To Mega Therion” og ”Into the Pandemonium”. Spesielt førstnevnte skive vil alltid ha en spesiell plass i min samling, da det er en av tidenes beste skiver i mine ører. Dessverre gikk det kraftig på rævva etter disse tre skivene. Bildet av bandet med permanent, lebestift, åpen buksesmekk og bukseseler har for alltid brent seg inn i minnet mitt. Kvaliteten på musikken sto dessverre til bandbildene, og Celtic Frost var et kun et godt minne. Nå er de her igjen, Gabriel og Ain er forsterket med ny trommis. Etter å ha hørt rykter om nytt album i årevis er endelig(?) ”Monotheist” ute på Century Media, deres første siden samlisen i 1992.
Jeg var usikker på om jeg i hele tatt hadde lyst til å høre denne. Det er ikke ofte slike reunioner bringer frem den gode følelsen igjen. Men snill som jeg er, lar jeg de fleste få en ny sjanse. Det første jeg merket meg med denne, for øvrig selvfinansiert, utgivelsen, er et utsedvanlig smakløst cover. Heldigvis har jeg sett på digipacken at det holder høyere kvalitet.
Første låt ute er ”Progeny” og det låter ikke så galt. Både den og neste låt ”Ground” låter faktisk litt som god gammel Celtic Frost, og selv om det kvalitativt er langt unna glansdagene er det ikke så ille som fryktet.
Det blir fort klart at skiva er tyngre enn det vi er vant til, og ”A Dying God Coming Into Human Flesh” er en ren doom-låt. En pisse kjedelig en sådan, og etter tre gjennomhøringer begynte denne å gå meg på nervene. Noen vil sikkert finne en ”ond” stemning i denne, men ingenting skjer i denne låta som er verdt å nevne.
På ”Drown In Ashes” har bandet funnet ut at de skal plagiere Sisters Of Mercy, og Fischer gjør sitt beste får å låte som Andrew Eldritch. Forskjellen er at denne låta, som den forrige, er drit-kjedelig. Next please.
En av reglene du må følge når du skal kreere kunst er at tittelen må være pompøs, gjerne noe latin eller annet fancy-smanchy språk, polsk for eksempel vitner om stor kunst. ”Os Abysmi Vel Daath” låter til tider bedre enn de to foregående låtene, og om ikke stor kunst, så på høyde med de to første. Her er det french horn og kvinnevokal også.
”Obscured” har faktisk et litt fengende refreng, selv om Sisters of Mercy-spøkelset henger over også denne låta. Denne ender også opp på ’helt grei’.
”Domain of Decay”, endelig en låt som høres ut som Celtic Frost igjen. Denne er i tillegg kanskje skivas beste. Endelig litt tempo, selv om det ikke kan kalles kjapt. Også ”Ain Elohim” starter bra. Første halvdel er faktisk rimelig kult. Nå sklir det litt ut etter hvert, men en sitter igjen med at bandet kan mye bedre, hadde de hatt snev av større selvinnsikt.
Ikke et verk uten et langt stykke, og ”Totengott” introduserer skivas trilogy kalt ”Triptych”. En fantastisk meningsløs, og til tider flau intro. En mørk dronelyd og en blackmetal-stemme gjør ingen sommer, som det så fint heter. Skivas lengste låt ”Synagoga Satanae” varer over fjorten minutter, uten at jeg blir bergtatt. Heldigvis låter også den til tider som Celtic Frost, og har innimellom noen kule doom-partier. ”Winter” er en gørrkjedelig synth-outro og avslutter skiva på et gørrkjedelig vis.
Et ord som går igjen på denne skiva er ’kjedelig’, og det er nettopp det denne skiva er. Ingenting fremstår som verken ’spennende’ eller ’innovativt’ med denne. Det beste jeg kan si er at innimellom låter ”Monotheist” helt greit. Bedre enn ”Cold Lake”, men det er vel strengt tatt Sugarbabes sin siste også. Hvis du ikke har en syk trang til å kjede deg bør du nok styre unna. Nå har jeg sett folk som liker denne, så dere finnes der ute. Jeg for min del pakker denne ned i skuffa, så vil tiden vise om denne noensinne blir spilt igjen.
Ps: Takk til Century Media som har beriket livet mitt med *beeeeeep* hver 10. sekund. 5.5/10