Century Media (2006)
New York hardcore med mye metall
49:13
Tracklist:
1. Forgotten
2. Scared of the unknown
3. The Beginning of the End
4. Save your breath
5. Absorb the lies
6. All I have
7. We Hate
8. No Second Chances
9. After the Fall
10. Here Today
11. Weight of the World
Liknende band
Sworn Enemy "The Beginning of the End"
Omtale - 09.04.2006 -
Det er tydelig at New York hardcore er i vinden for tida. Arven etter Agnostic Front, Sick of it All og Cro-Mags står sterk og tendensen har vært å bli mer metall og droppe pønken mer og mer. Nå er det Century Media som slenger seg på trenden og velger å samarbeide med Sworn Enemy, en gjeng tøffinger som har holdt det gående siden 1997
Av og til er det ikke så rart at folk slenger band som Sworn Enemy i ”tough guy” båsen. Metalliseringen av New York Hardcore er ca det mest testosterontunge du kan slenge i spillern. Store, sterke tatoverte menn som roper fra scenen og trekker aggresjon og sinne fra publikumet sitt. På The Beginning of the end hører du straks hvor moshpiten skal stå. De tar tromminga til Agnostic Front og peiser på en god del med dobbel bass, låner en god del thrash-riff fra Slayer og gammel Metallica og kaster seg ut i forutsigbare breakdowns i hver eneste låt. Jeg garanterer at de treffer fanskaren sin, opplegget er temmelig stilrent og ferdigpakka for fans av sjangeren eller nyere metallband som Hatebreed eller Madball. Annenhver sang på plata får deg til å trykke litt tilbake og tenke: ”Vent, hørte jeg ikke akkurat på denne låta?”. Variasjon er tydelig et ord Sworn Enemy ikke har fått inn med New York-melka. Hvem vet? Kanskje barndommen, livet eller oppveksten til disse gutta har vært hard. Så hard at det er viktig å lire av seg kampslagord som om de var proffboksere, men det kjennes bare ikke ærlig. Jeg har troen på at de virkelig ærlige musikerene jobber litt mer med både sound og orginalitet for å kunne servere ærligheten så jeg tror på det. Sworn Enemy blir bare en ferdipakke med lånte riff, breakdowns og tøffe tryner.
Helheten holder nok ikke til mål. Fra første riff kan du forutsi alle de tåpelige breakdownene og istedenfor å vise sine referanser gjennom å bygge ny musikk tar egentlig bare Sworn Enemy en utslitt sjanger og springer maraton med den. Verden har allerede fått nok album fra tungvekterne i sjangeren. Skal noen nye band imponere meg må de virkelig puste litt liv inn i en sound som synker i kvikksand. Jeg håper og velger å tro at publikum krever mer enn noe de kan ha en gigantisk voldelig moshpit til. I amerikanernes tilfelle er jeg dessverre redd jeg tar feil på dette punktet. Litt moro fakta til slutt: Låt nummer to på plata Scared of the Unknown låner så mye fra Raining Blood at enhver Slayer fan burde rynke på nesa. 3/10