Selvutgitt (2006)
Melodisk black-thrash
24:19

Tracklist:
1.Intro
2. Lokes Dans
3. The Last Alliance
4. Surrounded by Darkness
5. Warriors of the Northern Twilight


Iskald


Liknende band

 

Iskald "Northern Twilight" (EP)

Omtale - 20.03.2006 - Skrevet av: Eirik De som husker min anmeldelse av Iskalds demo for en tid tilbake minnes kanskje at jeg hadde mange lovord om dette nordnorske bandet med store utviklingsmuligheter. Nå er power-trioen tilbake og har vokst seg mektige og majestetiske. Spennet på metallen deres sprer seg mye bredere uten at gutta mister den mørke, nordlige sounden som de har utviklet. Listen over band jeg vil namedroppe er lang, solid og full av integritet. Med en deilig vikingmetallintro med masse stemning (tenk Finntroll møter Immortal) setter de både stemning og standard. Hvorfor ikke flere band benytter seg av introer av denne sorten er virkelig uforståelig på meg, oppbygning frem til metallgitaren kicker inn etter et mektig tordenskrall på første låt Lokes Dans hiver deg rett ut i den nordnorske kulda på et skarpt og isete fjell med utsikt over vikingskipa som kommer innover den islagte fjorden. Med sine 6 minutter har denne låta nok av tid til overbevise deg om at den mørke vikingmetallen som Enslaved spiller kan inspirere nye band til å ta sin musikk til nye høyder. Men det stopper ikke der: Svartmetallriffene løser av mektige vikingstrofer og thrash-elementet holder på hastigheten så du aldri blir lei. Produksjonen setter vokalen litt i bakgrunnen til fordel for trommer og gitar der den rasper seg gjennom riff etter riff uten å drukne i lyd. Variasjonen er upåklagelig og det er utrolig hvor mye du klarer å få ut av bare 3 instrumenter. Du skulle tro det var minst 3 gitarer inn i bildet og at gitaristen kan traktere stemmebånda samtidig er en bragd i seg selv. Karen bak trommene overlever de verste fellene en trommis kan falle i: Han varier seg godt, overdriver ikke dobbelpedalen og har fått en lyd som ikke høres studiomekanisk ut. Basslyden er brumlende og dyp og komplimenterer trommene svært solid.

Med en så høy standard satt er det nesten så jeg forventer The Last Alliance til å henge seg på kanten av stupet og ikke klarte opp på forgjengeren sitt nivå. Så feil kan man ta. Platas andre spor minner meg om gammel Opeth i stilen, om svenskene hadde tatt en trommeleksjon hos Darkthrone og malt seg litt blekere. Også her vinner bandet på de varierte riffa de klarer å slenge ut, når hastigheten øker går fingrene til gitarist Simon som en maskinell robotarm over gitaren i ekte dødsmetallstilen uten å dette ut av rytmen. Gitarriffen setter seg på hjernen og kommer tilbake med jevne mellomrom så du får en sangstruktur som sitter som stål. Likevel er det rom for overaskelser når bandet mot slutten helt uten forvarsel slenger inn en metalcore breakdown etter litt nydelig enslig gitar. Gjennom breakdownen glir forgjengerriffet sammen med det nye i kraftig symbiose. Nok en gang dytter bandet seg opp mot 6 minutters-grensa og gjør så med glans. Surrounded by darkness starter som en real mid-tempo thrash-låt av den gamle skolen for så å skli over i noen avvekslingsriff som gir deg den dystre gode doom-feelingen. Kontrastene jobber for Iskald der tempet blir kalde motpoler som trekker låten sammen over den vanskelige metallsjøen. Slutten er det råeste i hele låten der en stridsdyktig thrashgitar nesten får slåss med resten av instrumentene i en herlig gitarkamp med resten av bandet.

Episk er EP’en hele veien, men det er først i siste låt Iskald tar ut sitt fulle potensialle og slenger stridsøksa rett gjennom musikkhjertet. Warriors of the Northern Twilight leker seg med haugevis med rytmeskifter og variasjon, gjennom dystre stepper av svartmetall, ned et raskt fossefall og ut i den iskalde sjøen. Jeg vil til og med gå så langt som å si at Iskald er en verdig arvtager for Windir, banda har mye til felles. Progresjonen er stadig på topp og mot slutten av låten får de til og med prøvd seg på lys vokalkoring over den mørke, raspete vokalen litt som Borknagar gjorde det i sine glansdager. Power-trioen krysser mållinja på tilnærmet norsk rekord for mitt vedkommende. Iskald blir nordlyset på en metallhimmel som har vært rimelig mørk og ensformig for mitt vedkommende i den siste tida. Bandet resirkuler ikke, de tar fra de beste og limer det sammen til noe som alle med en sans for det brutale og det nydelig må ta til seg. Coverart og design må nesten ofres noen ord også (ikke bare fordi det er våre kjære redaktør som står for det). I motsetning til mange svartmetallband som bare tenker ”Svart-hvitt blir kult uansett hvor råtten motivet vårt er!” så har Robert her tatt seg tid til å integrere et forlatt hus i en skogbakgrunn som er akkurat like dyster og mørk som musikken kan gi deg et bilde av. Logoen til bandet henger over landskapet på en flott spøkelsesaktig måte. Baksiden er like flott med en innsjø omkranset av skog. Låttitlene er tydelig innrammet som et gammelt slitt bilde på et gjenglemt loft. Om det ikke er noen plateselskap som vil plukke opp dette bandet og gi dem den publisiteten de fortjener finnes det ingen rettferdighet i vårt kalde, mørke land. Har du lett etter bindeleddet mellom alle de beste metallsjangerene vi har? Gi opp letingen og skaff deg denne EPen for faen! Talent som dette vokser ikke på trær, det oppfostres i mørketida på Sortland. I 2006 er det kulde som regjerer.
9/10