Inside Out / VME (2005)
Progressiv rock
Tracklist:
Disc 1
01. Intro
02. The Ballet Of The Impact
03. I Wouldn't Let It Go
04. Surfing Down The Avalanche
05. She Is Everything
06. Climbing Up That Hill
07. Letting Go
08. Of The Beauty Of It All
09. Harm's Way
10. NWC
Disc 2
01. At The End Of The Day
02. The Bottom Line
03. Ryo's Solo
04. Ghosts Of Autumn
05. As Long As We Ride
06. The Light
Spock's Beard
Liknende band
Spock's Beard "Gluttons for Punishment - Live '05"
Omtale - 14.09.2005 -
Etter at Neal Morse hoppet av lasset for å følge Guds ord etter den glimrende Snow mistet jeg egentlig litt av interessen for Spocks Beard. Trommisen Nick D’Virgilio hoppet fram og tok over lead vokalen, samtidig som han fortsatt står for trommene i bandet. Etter det har de rukket å få ut to plater, og nå altså denne liveskiva.
Tracklistingen her er litt skuffende for min del egentlig. Mine to Spocks Beard-favoritter er Snow og The Light, og dessverre spiller de ingen låter fra Snow. De greier derimot å kjøre igjennom hele tittelsporet fra The Light, og det gjør seg godt! Jeg er kanskje mest fan av Neal Morse’ vokal, men for all del, bandet er så samspilte og lekende på scenen at det egentlig ikke er noe å utsette på det.
Liveskiva har blitt på to ganske så fulle CD-er. Den første består stort sett av ganske kronologisk gjennomgang låtene fra deres ferskeste plate, ”Octane”. Dessverre synes jeg nok ikke det bandet har holdt på med i det siste er det mest spennende de har gjort. Med et såpass bredt låtutvalg og mange perler å plukke i blir det litt tamt med hele sistealbumet i liveversjon. Bandet er jo såpass rutinerte og flinke, og lyden er så grom at det faktisk ikke blir helt den store overrakelsen å høre på heller, hvis du allerede eier albumet altså.
Andredelen av liveskiva blir straks mer spennende der de spiller litt blandet godt fra hele diskografien, inkludert en keyboardsolo fra den mildt sagt rimelig begavede mannen som tar seg av tagentene i bandet, nemlig godeste Ryo Okumoto. Plata avsluttes som sagt med tittelsporet fra debuten deres, The Light. Ei bra plate, for all del, men jeg føler ikke at dette byr helt på den store overraskelsen. Fans av bandet finner kanskje noe av interesse her, men du bør fatte en viss interesse for det de har drevet med etter Neal Morse altså. --/10