Roadrunner Records (2005)
Progressiv Ekstrem-metal
67:05

Tracklist:
- Ghost of Perdition
- The Baying of Hounds
- Beneath the Mire
- Atonement
- Reverie / Harlequin Forest
- House of Wealth
- The Grand Conjuration
- Isolation Years


Opeth


Liknende band

 

Opeth "Ghost Reveries"

Omtale - 14.08.2005 - Skrevet av: haavard Det er sjelden det er like store forventninger til når Opeth har ett nytt albumpå gang, og etter å ha skiftet selskap til Roadrunner og også ha ordnet segen permanent tangentmann i Per Wiberg (også i Spiritual Beggars) så er nokmange særdeles spente på hva bandet har utviklet siden sist. "Deliverance" og "Damnation" ga jo fansen to helt forskjellige opplevelser, mendet faller nok mere naturlig sammen i "Ghost Reveries" der hvor det kombineresmellom hard progressiv metal og de roligere delene. Det har riktignok blitt lagt på noe mere synth på helheten, hør for eksempel på"Beneath the Mire" og "Atonement" som tredje og fjerde låt, som viser ett ganske 70-talls preget sound med mange eldre progelementer.
Men albumet i seg selv begynner med to gode låter i "Ghost of Perdition" og"The Baying of Hounds" som er av platas beste kutt, og av den mere varierte sortenog dermed er komplisert lange med sine over ti minutter. Dessverre sliter de med åfølge opp, nevnte "Beneath the Mire" og "Atonement" blir hakket for kjedelig, heltgreie låter men ikke nok til å trekke plata opp på ett nivå som der Opeth kan ogbør være. Utover serveres også den særdeles rolige "House of Wealth" som sikkertkunne ha falt rett inn på "Damnation" albumet, men som på "Ghost Reveries" blirfor anonym. Det avsluttes riktignok med to bra spor, først "The Grand Conjuration"som igjen heldigvis tar litt av og viser en røffere side av Opeth, før avslutningsvis detblir servert platas mest stemningsfulle spor "Isolation Years" som får meg til å lurepå om hvorfor de ikke gjør akkurat den typen låt oftere, for selv om det er rolig ogutrolig stemningsfult så er det langt ifra kjedelig. Fire minutter er for kort for den dognår låta først er der.

Bandets utførelse er det selvsagt ingenting å si på, kanskje har Mikael Åkerfeldts vokal blittbedre, spesielt på de rene partiene, men besetningen som helhet blir vel bare tightere ogtightere for hvert album som kommer, skulle vel bare mangle med slike musikere som deetter hvert har utviklet seg til å bli.
"Ghost Reveries" er da Opeth's åttende album, dessverre har de gjort bedre platertidligere og kanskje er forventningene for store, men det skal sies at dette albumetlangt ifra er noe dårlig verk, det er bare det at når det var bedre før så var det bedrefør. Men når det er sagt så vil uansett den mest innbitte fansen like denne, og det gjørfor så vidt jeg også til min egen grad, men det må kanskje enda litt nytenkning til innadi bandet før vi noterer noe niende album...
7.5/10