Tabu / Tuba (2005)
Psykotisk death/thrash/black/prog metal
53:39
Tracklist:
1. The Final Thrill
2. Leftr Behind as Pieces
3. Enchanted
4. Ballet
5. "Peace"
6. And Innocence
7. Born
8. Lullaby for the Dying
9. Closing the Memory
Ram-Zet
Liknende band
Ram-Zet "Intra"
Omtale - 09.06.2005 -
Mitt første og eneste møte med Henning Ramseths musikkunivers var i form av Ram-Zets debutplate ”Pure Therapy”. En solid debut og en sterk levering som var veldig teknisk, velprodusert og god. Den led derimot litt under sviktende damevokal og enkelte kjedelige låter.
Siden den gang har bandet utviklet seg så utrolig mye. Musikken er sær, progressiv, agressiv og psykotisk uten å bli flåsete eller utilgjengelig. Bandet balanserer hele tiden mellom groove, teknikk, stemning, melodi og progressivitet – alltid med fokus på sterkt låtmateriale – det viktigste av alt. Jeg hadde aldri ventet dette fra Ram-Zet i 2005. Egentlig hadde jeg ingen særlige forventninger i det hele tatt, men her har altså bandet levert en stålsikker, herdet i erfaring og brygget på utvikling og erfaring. Alt i musikken fungerer optimalt nå. Ingen svake ledd. Teknikken er på plass, produksjonen er fullstendig rustfri, låtene funker som juling, og vokalen har utviklet seg noe enormt. Akkurat det siste var et ankerpunkt for mange. Kvinnevokalen her er i motsetning til debuten er virkelig fryd å høre, også satt opp i mot Zet som har hatt en enorm utvikling på vokalfronten. Variasjon er et stikkord. Det å vite når man skal trykke til litt ekstra på growlinga for å gi lytteren ståpels på ryggen.
Det elektroniske er også satt tilbake et lite hakk til fordel for en sterkere fokus på den knallsterke riffinga, i tillegg til det har også strykerne fått sin velfortjente plass i lydbildet. Hva er vel et konseptalbum om psykiske lidelser uten strykere? Det er en grunn til at denne plata får ros overalt. Den er virkelig fantastisk bra, på norges- og verdensbasis. Bandet høres unikt ut, vokalen til Ramseth er unik og det hele funker bare så forbaska bra.
Hvis jeg absolutt må trekke fram noen låter jeg setter ekstra stor pris på, kommer jeg ikke utenom starten på albumet, ”The Final Thrill”, samt de tre siste låtene ”Born”, ”Lullaby For The Dying” og ”Closing A Memory”. Spesielt ”Born” har fått mye spilletid i det siste. Den blastbeatbefengte låta passer bare så uhorvelig utmerket akkurat der.
Dette vil jeg tro er ei plate for de som elsker god musikk. Være så for fest, hjemmekos, atmosfære, på bussen, ut i skogen, på vei hjem etter jobb - Dette burde funke for de fleste. Bandet har gjort en upåklagelig jobb, denne skiva kommer bare til å vokse – det vet jeg. Dette er plata Ram-Zet kommer til å bli husket for. 8.5/10