TUBA (2005)
power metall
44:20 (forkortet promo)
Tracklist:
01. Crimson Rider
02. Back for My Life
03. Wounds
04. I'm Not Afraid
05. Headbangers Ballroom
06. After This War
07. Into the Arena
08. Dark from the Dying
09. Falling Sparrow
10. Black in the Burn
Masterplan
Liknende band
Masterplan "Aeronautics"
Omtale - 20.01.2005 -
Masterplan kommer her med sin andre fullengder, alle Jørn Lande-fans er sikkert glade og vel så det, men jeg har ikke helt skjønt alt hysteriet rundt mannen (han har vært med Malmsteen, woooo!). Men albumet? Joda, det har da sine sider det også
Jeg har ikke hørt den første skiva deres, jeg har heller ikke hørt den første singelen enda. Men jeg har da fått med meg EPen som kom før denne skiva, og da håpet jeg de ville overraske meg litt mer med denne. Den er (heldigvis) ikke fylt til randen med remixer og det som verre er (eller bedre, for de som liker det).
Det er ikke så veldig ofte jeg får ta for meg norsk power-metall, og jeg må si at det ligger litt over det som blir til tider gulpet opp fra Finland, Tyskland eller Italia. Nok om det, over til selve skiva.
Første låt ute er Crimson Rider, og den har en særs stilig intro som får meg til å tenke på bildet på coveret (tøft cover, tegning av innsiden av en cocpit som brenner) med en gang. En melodi som er typisk for eventyr-med-fly-filmer starter og vi hører etter hvert at en rimelig ram motor starter opp. Her får vi høre om en fyr som er ute og flyr osv. Joa, første låta er en av de som står sterkest hos meg, ikke akkurat u-typisk power, men jeg er solgt til denne likevel. Den er på en måte kjapp nok og ikke for kjapp, så den blir überslitsom på under tre hør.
Lesing av tracklista og gjennomhøring av låtene får meg til å tenke at dette er iallfall halvveis et konseptalbum, men siden jeg ikke har noen av tekstene eller noe annet å forholde meg til, skal jeg ikke si noe for sikkert. Er det ei konseptskive trekker det opp iallfall, historien er litt vag for meg enda, så jeg begir meg ikke ut på noe der heller.
Videre fortsetter den med Back for my Life som også var på EPen som kom for ikke lenge siden, typisk Jorn-materiale vil jeg si, grei nok, fungerer bra som en ballade, men når det kommer flere mixer av den blir det for drøyt. Heldigvis skjer ikke dette her.
Wounds og I’m Not Afraid passerer lett uten å lage noe trøbbel for mine ører, knalle power-låter begge to. Wounds var ei veldig fin låt hvor stemmen til hr. Lande ikke var like slitsom for meg som ellers, fine partier mot slutten her. Men tempoet på begge legger en demper på det hele etter hvert.
Headbangers Ballroom - nok en ballade passerer. De fem siste låtene er fullfører site halvdel av det som er det eventuelle konseptet på skiva. I forhold til første halvdel av plata, står den siste halvdelen sterkest (om vi skal se på det som helheter da). Into the Arena og Black in the Burn er de feteste låtene. Black in the Burn er på nesten ni minutter og avslutter hele plata med å inneholde det meste ei norsk power-plate burde inneholde. Skikkelig klassisk power-metall med urkjappe riff og en tekst som er både litt kvasi-eksistensiell, moralsk og alt det der.
Nedturen med denne skiva er at den bringer lite nytt til sjangeren, men den har stått seg i mine ører. Lande har iallfall forståelig engelsk og en kjent stemme, det er jo betryggende. Selv har jeg en tendens til å bli litt av vokalen hans til tider. Vokal er nesten halve musikken for meg, jeg må nesten like den for at den skal få 10/10. Men som sagt, med litt tid tilpasset den seg mine ører også For power-metall-norge vil jeg si dette er et skritt i riktig retning. Tøft cover og tøffe tekster (av det jeg fikk med meg). ”I am the baron of the sky”. Skiva står seg den, kan tas frem senere for nok et eventyr i lufta med Mastplan. 7.5/10