Dark Essence Records (2004)
Black metal
43:35

Tracklist:
1. 216 / Cataclysmic
2. Submission Equals Suicide
3. The Pulse Of Decay
4. The Antichrist Inside
5. Vendetta Assassination
6. Apocalypse
7. Razor
Bonus:
8. Generation Murder - Rapoe
9. Cyber Alchemist
10.Each Dawn I Die (Manowar coversong)


Hades Almighty


Liknende band

 

Hades Almighty "The Pulse of Decay"

Omtale - 25.08.2004 - Skrevet av: Rita te er en re-utgivelse av en perle som jeg dessverre gikk glipp av da den opprinnelig kom ut i 2001. The Pulse of Decay ble gitt ut på Psycho Bitch Records, noe som uheldigvis førte til dårlig distribusjon pluss at skiva ble vanskelig å få tak i. Nå har Hades Almighty’s fjerde utgivelse altså blitt utgitt på ny, denne gang gjennom Dark Essence Records, noe som forhåpentligvis vil føre til at folk får øynene opp for den.

Hades Almighty startet opp i 1992 og bandet’s tre nåværende medlemmer er fra originalbesetningen. Det musikalske uttrykket har utviklet seg mye siden bandets første demo som ble sluppet i 1993. Mens fullengderen …Again shall be som kom året etter inneholdt episk, storslått og melodiøs Bathory-inspirert black metal, får vi servert en helt annerledes rett på The Pulse of Decay. På denne plata er selve arrangementene langt seigere og mørkere. Den episke delen kan fremdeles skimtes her og der, men hovedtyngden ligger på doomaktig eksperimentell black metal. Apropos Bathory; vokalist Janto har en stemme som er forbløffende lik Quorthon’s. Dette merkes best når han synger mer enn han growler. Lytt til Submission Equals Suicide for eksempel, så skjønner du hva jeg mener. Ekstremvokalen er for øvrig av ypperste sort.

Lydbildet er meget interessant med små finurlige detaljer som lurer i over- og underflaten for den som hører etter. Er det en kontrabass som kan anes i Apocalypse mon tro? Her bidrar både Jantao og trommisen Remi med vokalen. Sammen med godt låtmateriale og herlige suggerende partier som med utsøkte overganger glir sammen i hverandre, står denne som et av de sterkeste sporene på skiva. Enkelte deler av den gir meg et snev av Arcturus-følelse uten at jeg kan helt forklare hvorfor. Hele albumet har en svært passende lyd, spesielt bassen som er behagelig fremtredende og hjelper til med å formørke stemningen. Alle låtene holder det samme høye kvalitetsnivået samtidig som de står på egne ben på varierte måter. Jeg liker utviklingen av hver enkelt låt og hvordan hver av dem skifter tempo og atmosfære mens musikalske partier av ulik art veksler over i hverandre. Diverse samplinger er brukt med godt hell.

Foruten de sju låtene som opprinnelig var å finne på The Pulse of Decay har det blitt lagt til tre bonuslåter som blant annet innebærer en cover av Manowar, samt en musikkvideo av Submission Equals Suicide på re-utgivelsen. Bonuslåtene er greie nok, men passer ikke helt inn. De holder heller ikke det samme nivået som resten, men det gjør ikke så mye siden studioalbumets helhet er så bra. Jeg tar meg selv i å ønske meg litt mer intensivitet enkelte ganger, derfor når ikke Hades Almighty helt opp til toppkarakteren. Men det er sannelig ikke langt ifra.
9/10