EMI / Capitol Records (2002)
Black Metal
54:35

Tracklist:
1 With Ravenous Hunger
2 Angstridden
3 Fuel For Hatred
4 Suffering The Tyrants
5 Possessed
6 Repined Bastard Nation
7 Mental Mercury
8 Black Lava


Satyricon


Liknende band

 

Satyricon "Volcano"

Omtale - 26.07.2004 - Skrevet av: Robert Satyricon – VolcanoEMI / Capitol Records, 2002 7.5/10Da det norske black metal-bandet Satyrcion ble signet på en underlabel av EMI var det mang en metaller som ville fortelle hvor bandet kunne gjøre av seg. Mange mente de hadde blitt ”komersielle”, mens andre kun ignorerte faktumet at de nå var signet på en stor label og heller ventet i spenning på deres nye album. Jeg var vel ingen av delene, siden jeg aldri har vært spesielt interessert i Satyricon, men etter en kjapp lytt kom albumet likevel meg i hende. Black metalen Satyricon legger fram på Volcano er av typen jeg kan like. Groovy og thrasha, til tider fengende, andre ganger bare utrolig agressiv! Det er vel i grunnen lite usagt om denne plata. Den norske pressen, tabloid så vel som undergrunn har analysert den opp og ned, og menigene er delte. Folk både elsker den, hater den og synes den er sånn midt i mellom. Personlig har jeg et noe todelt forhold til akkurat denne. Plata starter veldig bra og kompromisstløst med ”With Ravenous Hunger” . Typisk åpningsspor, ikke det beste på plata, men det som har enklest for å skremme bort potensielle ikkemetallere. Til tider ganske sint metal med riff som kan virke av voksemateriale, men som i ettertid egentlig bare fortoner seg som litt kjedelig. Det tar seg derimot godt med ”Angstridden” igjen. Låta starter ganske kjedelig, men starten fungerer bra i kontrast til den utrolig fete riffinga vi får overvære på resten av låta. Gullegget legger de dog ikke før radiofavoritten ”Fuel For Hatred” sniker seg ut anlegget. Veldig kort, thrasha låt som er enkelt oppbygd med grusomt fengende rifing. Uten tvil den mest radiovennlige sangen, men også i min mening en av de beste. På ”Suffering The Tyrants” blir det litt kvasi-eksperimentelt til tider, men de har greid å få til noen utrolig fengende passasjer der og, godkjent – men ikke kremen. ”Possesed” er mer i midtempo klassisk black metal-gata, atmosfæren blir aldri helt ond, derfor føles det gjerne som ei stygg rockelåt til tider. Ikke helt favoritten det der heller. Mot slutten tar det seg dog bedre opp, og med ”Repined Bastard Nation” leverer de kanskje sammen med ”Fuel for Hatred” platas beste spor. Fengende, agressiv og passe hurtig, atmosfæren er også mye mer tilstede enn hva på andre sanger her. Toppers saker. ”Mental Mercury” er kanskje den sinteste låta på plata, og fungerer nok som den mest oldschool-saken her. Uansett ei jævlig hurtig, og tøff låt som byr på mange gode riff. Muligens den sterkste refferansen bakover i diskografien. Sistelåta ”Black Lava” er timinutters-sak som er ganske doomy, jeg liker musikken langvarig og treg, så den er midt i blinken for meg, også en god konkludering for hele plata.

Jeg har god forståelse for at mange ikke liker dette, Satyricon har kanskje blitt en tanke enklere å høre på enn før, men mye av det gamle henger fortsatt igjen. Materialet er av typen du liker eller ikke liker virker det som, men liker du litt fengende, groovy og til tider trommeteknisk black metal med ganske solid og organisk produksjon kan du titte på denne.
7.5/10