Dimmu Borgir "Puritanical Euphoric Misanthropia"

Omtale - 16.02.2004 - Skrevet av: Robert Hva kan man si om Dimmu Borgir som ikke er sagt fra før av ? Bandet har holdt på jevnt og trutt i noen år nå, fra den grimmeste black metal til mer teknisk/symfonisk ekstremmetall. Elsket og hatet, det eksisterer det vel ikke tvil om.. Men samme hvor mange skiver de selger, er jeg her ikke i tvil om at det er fordi de leverer kvalitet. Hvorfor så mange misliker de er jeg ikke helt sikker på, men jeg må tilstå jeg får litt avsmak når uvitende småttfolk roper ut om hvor skumle og black metal Dimmu Borgir er – med det er vel aldeles ikke bandets valg ? Dumme Burger eller ikke, dette er i alle fall deres nest siste skive, med den enkle og raffinerte tittelen ” Puritanical Euphoric Misanthropia”. Som sagt innledningsvis er det lite å si om Dimmu Borgir som du garantert ikke har lest fra før, derfor kan jeg vel nevne at det var her de begynte å fiske inn frisk besetning, Mustis ble tatt inn på tagenter, og brifelapp-trommisen Nick Barker fra Cradle of Flith ble tatt inn på trommer (ingen tvil om at han er dyktig dog..). Bandet flørter for alvor med det symfoniske og storslåtte her, med Gothenburg Opera Orchestra (internasjonalisert, står i alle fall det i bookleten) ved sin side tar de det langt på bla introen og Hybrid Stigmata – The Apostasy.
Det jeg ikke er helt fan av er sidespranget med det mer industrielle..Vokalen for eksempel, er glimrende på åpnigslåta, men når de på Puritania og andre låter slenger på Rammstein-effekter både her og der får jeg slapp tiss.
Mens vi er inne på stilarter, vil jeg kanskje dele skiva inn i tre deler, det symfoniske, det mer rett-fram black metal-inspirerte, og de få sangene med industrielle tilnærminger. Jeg synes også de kunne tilgodesett litt flere vokallinjer til Simen Hæstnes, eller Vortex som han kaller seg.. Mannen har for god stemme til at han bare skal traktere noen kjedelige basslinjer i rykk og napp ! Misbruk, hører dere !
Jeg kan vel også skryte på meg at jeg muligens er den eneste som har vandret inn i en butikk og kjøpt skiva for en Cuba og en Tine Milkshake.
Må jeg ramse opp noen favorittlåter ? Blessing upon the trone of tyranny, Absolute Sole Right og Twisted Sister-covern står sterkt..
6.5/10