Behemoth "Zos Kia Cultus, Here And Beyond"

Omtale - 30.11.-0001 - Skrevet av: Robert På denne derimot, begynner det å bli litt søtere musikk mellom meg og Behemoth, de har satset på en litt råere produksjon denne gangen, og det passer matrialet utmerket, siden skiva tvers over er litt tyngere og fetere en dens forgjenger Thelema.6. Det man også straks legger merke til, er at de virker litt mer konseptuelle denne gangen, hva tekst og coverkunst angår. Jeg synes også det høres ut som om den røde tråden igjennom skiva er sterkere enn tidligere, uten å frata sangene sin identitet. Første låt ut; Horns Ov Baphomet, får det ikke helt til å gå for meg, men kan vel måle seg med de sterkeste på Thelema.6, du hører straksmakslaks at vokalen er litt mer variert og, noe som skal gå igjen på hele skiva, at vokalen er litt forskjellig på de forskjellige låtene. Hvis The Act of Rebellion på forrige skive var et riffgilde, så er dette en riff-festival, ved første gjennomhøring sitter den ikke helt, men denne vokser. Gi den litt tid. Videre kommer godlåtene på snor: Tittelkuttet; Here and Beyond, fet låt, ikke min favoritt, den kommer først rett etterpå, da nevnte spor glir rett inni As Above, So Below. En av de tregere låtene på skiva, preget av en militant rytme, som setter spor. Killer ! As Above, so Below har en enkel struktur som er lett å like første gang, men sitter like sterkt alle de andre gangen også.

Skal jeg skrive like mye om hver eneste låt, så blir dette en veldig lang anmeldelse, men vi kan vel heller ikke forbigå Blackest ov The Black, som også er preget av nevnte riff-festival. Vi får en liten stemningsfull pause fra intensiteten på Hekau 718 før The Harlot ov Saints nådeløst slår deg i bakken, her får vi forresten (er fristet til å si kompromissløs, men det ville hørtes litt for ”Dagbla’ ” ut..) bestialske growlinga hittil, småsnøfting og grynting. Treffende ! No Sympathy for fools er vel en av de låtene som er mest tilgjengelig, da trommene er relativt lite preget av blastbeats, endog ei massiv låt, som gir meg noe nytt hver gang. På Zos Kia Cultus finner jeg noen av de feteste enkeltpartiene på skiva, partiet på 3:09 på vel nevnes, og byr på et lite klimaks 3:23, herlig. Mer får vi; 4:46, akkurat nok til å ikke slite det ut. Nydelig. En lite stemings-sak igjen, før vi får Typhonian Spul Zodiack, som gir meg brillefine frysninger hver gang, nok engang må jeg ta riff-gilde i min munn, jeg finner det litt trist måten vokalen blir introdusert på, men fortsatt byr denne på mer variert growling og temposkifter, småteknisk er den nok og. Mesterverket avsluttes hurtig og intenst med Heru Ra Ha: Let There Be Might, som er en av de sterkeste låtene på Here And Beyond, hurtig og fin – en nydelig solo og like intens til siste sekund.

Her må jeg si meg fornøyd. Kjøp denne !
9/10