Nergard - Veien Mot Stjernene!

Intervju - 09.10.2015 - Skrevet av: Asgeir
Nergard har vært ett navn som har fulgt meg i nokså mange år -og det er ikke rart. Mannen fra nabokommunen har klart å overbevise flere ganger -om at det rett og slett er kraftig kost og dyktige folk hele veien. Her er de siste ord fra Andreas selv, litt om innspilling, materiale og støtten fra kommunen! Navn : Nergard

Årets låt : Thirty Seconds To Mars

Årets band : This Is War

Hei Andreas! Gratulerer med atter ett fantasisk album -og ikke minst main-stage plass på Trondheim Metal Fest! Siden sist gang vi pratet sammen så har det jo skjedd en hel drøss med positive greier for Nergard, men vi kan jo kanskje ta en ting av gangen og starte med det viktigste, "A Bit Closer To Heaven".


Hvordan har du gått frem med arbeid i forhold til musikere siden "Memorial For A Wish"?

Tusen takk for skryt, glad platen falt i smak. Ingenting er så herlig som når noen setter pris på ting jeg har jobbet med i flere år. Det har skjedd en hel drøss siden sist og det er stor stas. Nergard stiger langsomt men målrettet i gradene på den europeiske melodisk metalscenen. Jeg har gått frem på en liten annen måte denne gangen enn jeg gjorde med debuten. På debuten ønsket jeg å knytte til meg sangere som jeg hadde blitt inspirert av opp gjennom barndommen og ungdomsårene. Denne gangen ville jeg ta med meg folk som jeg hadde oppdaget de senere årene. Elize Ryd (Amaranthe) hørte jeg for første gang da hun sang backingvokal for Kamelot på Blæst i Trondheim i 2010. Forelsket meg umiddelbart i stemmen hennes og begynte å sjekke ut andre ting hun hadde gjort, blant annet Amaranthe. Det ble etterhvert en selvfølge å spørre henne om å være med på den nye platen min og til min store glede sa hun ja til å være med. Michael Eriksen (Circus Maximus) er også et av de nye fjesene på denne platen. Oppdaget Circus for lenge siden men sjekket de liksom aldri ut før 2013 en gang. Forelsket meg der også jeg og måtte sende en mail for å høre om han var interessert i å være med. På denne plata er det betraktelig mindre line-up enn det var på min første plate. Jeg ønsket å heller fokusere på mindre sangere og kanskje flere låter pr sanger. Det endte jo opp med at Andi Kravljaca på en måte har blitt hovedsanger for Nergard i og med at han har mest sanger på hver plate. I tillegg gjorde han alt av backingvokal denne gangen for å gi platen et helhetlig sound istedenfor at hver sanger sang backingvokal selv.


Hva kan du fortelle om innspilingene. Er alt sammen spilt inn i dine lokaler -eller det kjørt innspillinger rundt omkring i Europa og forskjellige studio?

Innspillingene av bandet er gjort i Trondheim. Jeg gjorde trommene i Skansen Lydstudio. Gitarene ble spilt inn hjemme i stua til gitarist Henrik Karlsvik. Bass og keyboard spilte jeg inn fra sengekanten på hybelen min i Trondheim. Det er så mye enklere å spille inn en plate når man har sitt eget lille bærbare hjemmestudio istedenfor å bruke på tusenvis av kroner til å booke proffe studioer. Det beste hadde selvfølgelig vært å gjøre hele platen i et proft studio men det har jeg ikke budsjett til. Jeg liker også at det blir mer ro over innspillingen når jeg kan ta det når jeg føler meg inspirert og har overskudd istedenfor å jobbe under press i studio mens taksameteret går. All vokal ble gjort i studioer i landene der de forskjellige sangerne kommer fra, samme med gitarsoloer. De fleste har hjemmestudioer, noe som gjør prosessen betraktelig mye lettere og billigere når man jobber sammen via mail og telefon. Det blir mye å holde styr på når vi jobber sånn. Fildeling i øst og vest via internett. Jeg er jo ikke den mest strukturerte personen i verden så det har vært en del hodebry når det er såpass mye å ha kontroll på men det går lettere for hver plate jeg gjør. Gleder meg til å komme i gang med den neste.



Låtmaterialet er jo sterkere enn aldri før. Sitter du alene på skrivingen av låter, eller har du assistanse på veien?

Tusen takk. Jeg skriver alt på egenhånd. Unntaket har vært ett par linjer tekst og vokalmelodier på noen av låtene som ble gjort av Ole Martin Moe Thornæs når jeg virkelig sto fast og hadde tidspress.



Tilbake på "Memorial For A Wish" så var jo mye bygget på tragedie -hvordan vil du forklare og innlede "A Bit Closer To Heaven"? Er den like mye basert på tragedier og triste historier?

Denne plate er faktisk del 2 av rock operaen som ble påbegynt med Memorial for a Wish og her finnes det ingen lyspunkter. Plata er preget av depressive tekster og melodier som baserer seg rundt plottet i historien. For å oppsummere litt dreier denne historien seg altså om den unge mannen Peter O’Donnell som blir buret inne i 20 år for en forbrytelse han ikke har gjort. Mens han sitter inne dør hans kone og barn. Da han kommer ut har han ingenting igjen. De vennene som fremdeles er å finne vender ham ryggen og han må møte sorgen på egenhånd, noe som til slutt driver han til å ta selvmord. Jeg skrev Memorial for a Wish med en ending som kunne gjøre at jeg hadde muligheten til å avslutte historien der. Jeg var så sinnsykt lei av konseptet og begrensningene rundt det når jeg var ferdig med den platen at jeg ikke orket å gå løs på en runde til. Etter å ha grublet litt i noen måneder fant jeg ut at jeg skulle fullføre historien likevel da jeg allerede hadde ett par sanger med tekster som var veldig basert rundt denne historien. Dette var sangene “Light and Shadows” og “On Through The Storm”, to sanger jeg ikke ville kvitte meg med eller skrive om. Jeg valgte derimot å skrive denne platen på en helt annen måte og endte derfor med å skrive om den vertfall 3 ganger og forkaste 10 sanger. Jeg ville ikke skrive den på en så teatralsk måte som førsteplaten. Isteden ville jeg ha sanger som kunne fungere for seg selv og ikke som en helhet. Det var en monumental jobb som tok litt tid for jeg var mest vant med å skrive musikk som hadde en rød tråd gjennom hele platen. Det er jo forsåvidt tilfellet her også men den røde tråden ligger mer i tekstene enn i musikken.


Man føler jo en fantastisk tråd igjennom hele plata -også når det gjelder artworken. Hvordan og hvem har tatt seg av den kunstneriske biten?

Bernt Kulseth har stått for artworken denne gangen også. Han har laget cover for alle mine utgivelser foruten min første EP “The Beginning”. Det har jo blitt en del utgivelser om man regner med EP’er og singler. Bernt gjør en fantastisk jobb med det grafiske og prosessen er ganske smertefri. Vi brukte litt tid på å komme frem til coveret for Memorial for a Wish men etter den tid har vi på en måte klart å synkronisere ideene våre slik at det blir full klaff ved første ide. Bernt kom med et utkast som var så godt som klart. Vi fikset litt på fargene og lysstyrken, that’s it. Veldig smertefriog enkel prosess.


Får fansen se Nergard på sort guld? Altså vinyl?

Det skjer nok ikke med det aller første tror jeg. Plateselskapet jeg er på holder seg til CDer og det jeg trykker kun CDer på egenhånd også i og med at det er betraktelig mye billigere å lage enn vinyl. Jeg håper derimot å kunne gi ut musikken min på vinyl en gang også. Jeg har samlet på vinylplater siden jeg var 15 og synes deffinitivt at det er den herligste måten å kjøpe musikk på. Det er noe eget ved vinylplatene, lyden og coverarten. Alt kommer frem på en bedre og større måte.


Dere har jo kjørt endel lokale konserter oppe i Selbu har jeg sett tidligere her -og det later til å ha god suksess for lokalbefolkningen. Er tidligere samfunnshus-helter som Sputnik, Steven Ackles og Torleifs byttet ut med klassisk metal?

Det har blitt en del konserter i Selbu ja. Det koster jo en del å gjøre konserter med dette bandet. I Selbu er det litt lettere for meg å kunne arrangere konserter med dette bandet i motsetning til i f.eks Trondheim. Kommunen støtter opp om dette bandet, akkurat som de støtter opp om alle sine kulturelle aktører og det er meget takknemlig for. Den siste konserten vi gjorde der oppe var på en gammel utendørsarena i kommunen og bankens regi. Jeg slapp for en gangs skyld å tenke på det økonomiske og kunne fokusere på å levere et kvalitetsfylt show foran de 450 oppmøtte. Det var imponerende å se at folk i alle aldere tok turen. Jeg hørte snakk om at noen som var godt oppe i 80 års alderen hadde kommet for å få det med seg. Små barn helt ned i 6 årsalderen var også å se. Et godt aldersspenn med andre ord og det er kanskje det som deffinerer kulturen i Selbu. Mange møter opp for å støtte opp om den lokale artisten og for å oppleve noe nytt. Jeg tørr påstå at vertfall 300 av de oppmøtte ikke hører på metal til vanlig. Likevel tok de turen og mange fikk åpnet døren inn i metalens verden den kvelden. Selbu har vært en bygd som har vært preget av trekkspill og dansebandmusikk men jeg ser at musikkstilen min har fått et godt fotfeste der og det er flott.


(bilde av Bernt Kulseth)

Jeg legger jo tidvis merke til at du er faglig og farlig opptatt av kvalitetsmusikk. Hva har du å meddele denne runden? Forrige gang så var det mye skryt å levere til både U2, Kamelot og Casey Grillo. Noen som fortjener å ta over stafettpinnen?

Vel, de du nevner her står fremdeles støtt hos meg men jeg har tatt til meg en del andre band og artister siden sist vi pratet. Kan blant annet nevne 30 Seconds To Mars, Sia og Devin Townsend. Jeg henter inspirasjon fra mange forskjellige sjangre. Det at jeg har en veldig pop-preget side ser ut til å plage noen metallere. Etter å ha lest anmeldelser av min nye plate f.eks blir alle de harde låtene rost opp i skyene mens de softere låtene får tyn. Det samme skjedde da jeg gav ut en EP med coversanger fra U2 og A-ha. Versjonene jeg hadde gjort fikk skryt men jeg fikk trekk i karakterer fordi det var sanger fra band som anmelderene hatet, noe som er veldig merkelig spør du meg. Jeg hadde sikkert fått top score om jeg hadde holdt kjeft om hvem som hadde skrevet sangene.


Neste gang så kanskje vi får driste oss til en kaffekopp når det først skal intervjues. Uansett så får det bli rutinemessig gjennomføring til neste plate slippes. Noen siste ord til utom-verden?

Vi er begge kaffe-entusiaster så det høres ut som en helt enorm plan spør du meg. Jeg vil si takk til alle som har støtte meg og musikken min de siste årene. Mange, mange takk til dere som har kjøpt plata og dermed vært med på å finansiere innspillingen av min tredje plate. For dere som ikke aner hva Nergard er fornoe, stikk en tur innom youtube, spotify, tidal, itunes osv. Kanskje dere finner noe dere liker, kanskje ikke? :)