Illusion Suite - Oppadstigende prog-stjerner
Intervju - 03.10.2009 -
Illusion Suite heter Norges nye oppadstigende stjerne på prog-metal himmelen. Med debuten "Final Hour" fikk de virkelig markert seg, og da ble det eneste naturlige å få gjengen til å svare på noen spørsmål rundt bandet og den første cd'en deres.
Gratulerer så mye med en strålende debut, Hvordan har mottagelsen av "Final Hour" vært? Er dere fornøyde
Dag Erik:
Takker og bukker!!! Kritikerne har vært overraskende positive til skiva, og vi har enda ikke fått en dårlig anmeldelse, så sånn sett er vi fornøyde. Det er derimot irriterende vanskelig å få oppmerksomhet i riksdekkende media, men vi har i alle fall fått kranglet oss inn på Pyro (P3) og Svisj (NRK3). Tilbakemeldingene på konserter og fra venner og kjente har vært utelukkende positive.
Kan dere fortelle leserne litt om bakgrunnen til Illusion Suite (utgivelser, medlemmenes musikalske bakgrunn, tidligere prosjekter osv.)
Roger:
Jeg var allerede i gang med et prosjekt i samarbeid med gitaristen i mitt tidligere band Tinnitus i 2002 (Bill var forøvrig også vokalist i bandet en stund). Vi hadde på dette tidspunkt ikke et komplett band så vi jobbet med låtskriving. Det ble ikke noe mer ut av dette enn en demo. Senere møtte jeg Øyvind over nett. Vi startet å jobbe sammen og fant fort ut av at vi ville det samme. Senere kom Bill inn i bandet og vi gjorde en cover-låt av Limahl slageren, Neverending Story med Bill på vokal. Vi synes det funket bra og ble ivrige med å få satt sammen en demo. Demo one ble til. Dag Erik ble så med, og til slutt Ketil. Etter EP'n The Adventures Of Arcan var vi super hypp på å sette sammen en fullengder. Resultatet av eventyrferden er blitt et produkt vi er veldig fornøyd med - Final Hour. Utenom Illusion Suite har jeg drevet med "Voice Acting" for tegnefilm og nå orkestrerer/komponerer jeg på Doom bandet - Funeral sin skive som skal ut neste år. Gjorde deres forrige skive også. Har andre prosjekter på si i form av musikk til film o.s.l. Må få nevne Bill i denne sammenheng også. Han har hatt egne prosjekter utenom band som Back to your heart som er en musical og han har gjort en etnisk inspirert pop/rock skive som han dro helt til Nepal for å spille inn.Vi er alle veldig involvert i musikk også utenom Illusion Suite. Men bandet blir prioritert!
Hva ligger bak navnet på bandet og plata, finnes det noen dypere mening?
Øyvind:
Vi har altid vært litt mystiske av oss, så Illusion Suite var en ide som dukket opp etter utallige tullete ideer på navn. Illusion Suite er ikke det letteste bandnavnet å huske, men vil man huske det gjør man det. Tittelen Final Hour er noe inspirert av både låta Pandoras Box og bandnavnet Illusion Suite. Det ligger i utgangspunktet ikke noe konsept bak coveret og tittelen på skiva, men det er jo forhåpentligvis en link til hva vi driver med:-)
Hvordan jobber Illusion Suite frem musikken sin, hvem skriver låter, tekster og hvordan fungerer arbeidsprosessen.
Roger:
Det har i hovedsak vært jeg og Øyvind som har stått for de instrumentale skriveriene helt fra starten av. Vi jobber både med materiale hver for oss og sammen i studio. Når vi har en god pose med godsaker møtes vi i studio for å utvikle våre ideer videre. Så langt har vi veldig sjelden vært uenige om hvordan ting skal låte, så vi jobber veldig bra sammen. Har også fått masse inputs og materiale av Ketil som vi skal smelte inn i det nye. Nå som vi er i gang med nytt materiale til neste skive vil resten av gutta involveres mye mer i låtskrivingsprosessen. Når det gjelder vokal-linje-arbeidet så har det vært Bill, jeg og Øyvind som har jobbet jevnt og trutt med dette. I og med at denne jobben i grunn er en av de største utfordringene når vi skriver musikk er det bra at flere er involvert her. Tekst på låter er det Bill som har gjort, med hjelp fra Øyvind og meg. Bill er virkelig kreativ om dagen når det kommer til nye tekster og konsepter på nye låter. Jeg har meldt fra meg det lille engasjementet jeg har hatt for tekst og overlater dette fullstendig til Bill og de som eventuelt er interessert da jeg heller vil fokusere på det instrumentale.
Hva inspirerer dere til å skrive musikk, andre band/musikere, literatur, film, eller andre ting?
Øyvind:
inspirasjon kan komme fra hva som helst og når som helst, men vi er alle glade i å se film. Roger er avhengig av spill og mye av hans inspirasjon kommer nok derfra. For min egen del syntes jeg det er vanskelig å gi en pekepinn på hvor ideene og inspirasjonen kommer fra. Det beste jeg kan prøve å forklare det med er at inspirasjonen kommer fra min emosjonelle side. Cheesy sagt, men inspirasjon er jo følelser:-)
Hvordan er dere fornøyde med støtten fra plateselskapet, og hvordan var prosessen frem til dere signet for Limb Music?
Dag Erik:
Jeg vil ikke skyte meg selv i foten, men jeg kunne godt tenkt meg litt mer oppfølging og promotering fra plateselskapet i Norge. Limb Music er et tysk selskap og det er ikke utelukkende positivt. På den annen side har vi fått distribuert skiva i hele Europa, og Nord Amerika står for tur, og det er selvsagt veldig positivt! Vi har også fått mye bra anmeldelser rundt omkring i sentral Europa, så selskapet gjør en ok jobb der nede. Limb Music ble raskt interessert i oss da vi sendte en promopakke med tre låter til et utall selskaper. Mens vi ventet på respons fra disse spilte vi inn resten av Final Hour i den tro at vi kom til å få positivt svar fra et selskap.
Vurderte dere, eller hadde dere andre tilbud?
Dag Erik:
Ja, vi hadde en seks/ sju selskaper som var interessert, men av disse var Limb det selskapet med flest profilerte band i stallen og best distribusjon. Dermed mått vi bare få til en deal med Limb.
Dere blir ofte sammenlignet med Pagans Mind og Circus Maximus, hva synes dere om disse sammenligningene, og hva synes dere generelt om prog-scenen i Norge?
Dag Erik:
Progscenen i Norge holder en høy kvalitet. Det er jo stort sett disse to banda og oss det dreier seg om foreløpig, men jeg vet at det kommer flere dyktige og spennende norske progmetalband i nærmeste fremtid. Det hender at man blir litt lei av den evige sammenligningen med disse to banda, men det er ikke fordi vi synes de er dårlige. Det er kjempebra band og vi kjenner gutta godt, særlig de i Circus Maximus. Det hender likevel man blir lei av sammenligningen fordi man synes man gjør sin egen greie. Når det er sagt så skjønner jeg at man trenger merkelapper å feste band til, og disse to banda blir jo naturlige referanser. For å oppsummere: På den ene siden er vi lei av sammenligningen fordi vi synes vi gjør vår egen greie, men på den andre siden er vi stolte av sammenligningen fordi det er to knallbra band!
Illusion Suite har en svært dyktig vokalist i Bill Makatowicz hvor fant dere denne karen?
Roger:
Bill og jeg spilte i band sammen for en del år tilbake. Bandet ble løst opp. Da prosjektet Øyvind og jeg hadde satt sammen startet å likne på noe kontaktet jeg Bill igjen. Jeg ble overrasket over hvor mye han hadde utviklet stemmen sin (for ikke å snakke om utviklingen han har hatt fra han ble med i Illusion Suite til nå). Vi jobber utrolig mye med vokal sammen og ting skal virkelig låte bra før vi slår spikeren helt inn. Jeg opplever så alt for ofte å komme over band som har utrolig bra musikk hvor vokalisten ikke helt holder mål.
Helt på starten av førstelåta "The Wire" bruker Makatowicz en litt røffere vokal-stil, er dette noe dere kan vurdere å bruke mer på seinere utgivelser?
Bill:
Det kommer litt an på hvordan låtene blir. Sannsynligvis blir det nok mer av denne type synging, men det må passe inn i en sammenheng i forhold til både tekst og musikken.
Finnes det eldre materiale som ikke endte opp på "Final Hour"?
Bill:
Vi laget en demo i 2003. Vi laget vel denne mest for vår egen del. Her var det en låt som het ”Another World” som aldri kom videre. Låta hadde et veldig kult åpningsriff, men den ble vel litt for kjedelig i lengden. I tillegg har vi jo en del låter i skuffen som det aldri er blitt laget vokal til, men jeg tror ikke det er så fryktelig mye uferdig vi har liggende.
Har dere begynt planlegging / låtskriving for oppfølgeren?
Bill:
Planlegging av skive nr 2 er godt i gang. Håpet vårt er at vi skal levere en rykende fersk skive rett før vi skal spille på prog power i USA neste år. Jeg vil tippe på at ca halve skiva er skissert ferdig strukturmessig. Det er også skrevet rundt 10 tekster som skal tilpasses og benyttes til denne skiva.
Albumet er mastret og mikset av Markus Teske, hvordan fikk dere kontakt med ham, og hvordan opplevde dere å samarbeide med ham?
Øyvind:
I og med at jeg driver ett lydstudio selv så er jeg naturlig nok interessert i å høre produksjoner fra andre band. Vanden Plas er ett av de bandene jeg alltid har hatt sans for og etterhvert som det ble aktuelt å finne riktig sted for å gjøre miks/master var Vanden Plas glemt, men plutselig kom jeg over de igjen og produksjonen på Christ O (VP sin siste skive) bare slo meg i bakken!! Så da var det bare å kaste seg over dette herlige Internettet for å booke session hos Markus Teske. Selve Miksen og samarbeidet med Markus gikk overraskende smertefritt. Han er verdens mest tålmodige og triveligste kar. Alt gikk på skinner i Tyskland utenom en ting, og det var Dag Erik sitt inntak av en halv kilo tysk sjokopudding. Det gikk ikke bra for å si det sånn:-)
Hvor har utfordringene ligget i forbindelse med å få stablet bandet på beina, og å spille inn "Final Hour"?
Roger:
Det er så mye som skal fungere i et band. Det sosiale må være i orden. Man må være enig når det kommer til avgjørelser både i forhold til musikken og utenom- musikalske ting. Vi har i grunn ikke hatt store problemer innad i bandet men litt diskusjon her og der har det blitt og dette er vel bare sunt. En stor utfordring er at man er nødt til å ha en inntekt for å overleve. Og vi har enda ikke kommet så langt at vi kan leve av bandet. Noe vi selvfølgelig håper på at kan skje en gang. Så det å få tid til alt kan være vanskelig til tider men det hele handler jo om prioritering. Vi hadde en stor jobb foran oss under innspillingen av Final Hour. Når man er nøye og vil at ting skal låte bra kan man ofte støte på noen murer og barrierer men da er det jo også viktig å kunne slå seg hardt igjennom disse og å holde på kreativiteten. Noe jeg føler vi klarte bra under hele oppholdet i studio. Vi var ganske fornøyd med vokalen på The Adventures Of Arcan, men vi var bestemt på å gjøre den enda bedre og mer kraftfull på Final Hour. Derfor brukte vi lang tid på å finne en super sound på vokalen til Bill. For meg var hele vokal-recordingen en positiv utfordring som jeg føler vi dro i land med god margin. Sånn jeg har skjønt det så er vi alle glade og fornøyde med musikken og det uttrykket Illusion Suite har. Er man enig og positiv så kommer man i mål!
I omtalen på metal-norge skriver jeg litt om de etterhvert litt strenge sjangerrammene for "progressiv metal", og "power-prog", hvordan føler du at Illusion Suite passer inn her? Mange band blir litt "låst inne" av disse rammene, hva tenker dere om dette?
Øyvind:
illusion Suite har jo både metal og noe prog i seg, så progmetal er vel riktig term på stilen vår, men nå finnes det jo cirka en million stilarter der ute så hva vet jeg:-) Det som er kult med illusion Suite er at vi kan la oss inspirere av hva som helt. Vi stigmatiserer ikke musikken vår til noe så alt er lov, men metal er hovedingrediensen!! Om noen tiår sier vel barnebana våres: Oldefar spilte i et jazzband, det var lame det:-)
Noen konserter og/eller festivaler på plakaten, og hva er planene for Illusion Suite fremover (noe håp om å få se dere her i Trondheim)?
Dag Erik:
Vi er booket til å spille på Progpower USA neste år sammen med blant annet Kamelot og Hammerfall. Frem til da vil vi spille så mye som mulig i Norge. Til alle bookingfolk i Trondheim: Book oss!!! Ps: Det var Øyvind det ikke gikk bra for når jeg spiste en halv kilo sjokoladepudding. Han må ha blitt kvalm gitt:)
Noen siste ord til Metal-Norges lesere?
Dag Erik:
Støtt nykommere i musikkbransjen og kjøp for all del Final Hour!
Ja den oppfordringen kan man jo på ingen måte være uenig med. Alle prog-elskere oppfordres til å plukke opp "Final Hour", og å sjekke ut bandet om de spiller et sted i nærheten av deg!