Ava Inferi - Eksotisk og litt norsk

Intervju - 01.08.2009 - Skrevet av: haavard
Endel har vel vært borti navnet Ava Inferi tidligere. "Blood of Bacchus" er bandets tredje album, og selv om de ikke har fått det helt store av oppmerksomhet her hjemme så fortjener bandet noen ord for sin ganske så orginale traktering av goth/prog/doom-sjangeren. Det er noe obskurt og annerledes ved bandet, noe som fremheves både over riffene Rune (Blasphemer) komponerer, samtidig som vokalist Carmen har en særs utpreget vokal. Undertegnede har stor tro på bandet, og tok noen ord med Rune for å grave litt i bakgrunnen til bandet, og naturlig nok også litt om hans avskjed fra Mayhem for en tid tilbake.

- Ja Rune, da har vi omsider kommet oss over hindringene med å få omtalt en stakkars promoplate her. Regner med det er noen skritt
vanskeligere å få spredd ordet om Ava Inferi i forhold til ditt tidligere band Mayhem og Aura Noir ?


R: Tja, det kan man vel si, det er jo ikke akkurat lettest for ny-etablerte band i disse dager. Men samtidig vil jeg naa påstå at Season Of Mist gjör en ganske så bra jobb i og fra Frankrike, så jeg skal vel egentlig ikke klage. Nå er det jo flere ledd i en utgivelse også som da f.eks promotion, og den kan som erfart skurre endel fra land til land. Da er det jo en fordel aa ha ett navn som fortrinnsvis kan bære seg selv. Hva massene angår, så er det selvfølgelig også vanskelig med tanke på det mylder av band det finnes, at man nærmest må ha ett stort apparat rundt seg og helst noen inner-tiere "kommersielt" sett for a bli gitt en sjanse tidlig. En annen ting som kanskje gjø det litt vanskeligere å profilere oss med Ava Inferi, er den litt snevre bås-settinga som utvilsomt gjelder på markedet. Spiller man doom så er det gjerne stoner doom, funeral doom, gothic doom, eller veldig "rene" forgreininger av stilen som i utgangspunktet blir tatt imot og bejublet. Jeg vil videre påstå at det ikke er fullt så enkelt å sette merkelapp på oss. Vi har for mange impulser og inputs til at det får blitt en så lett og overfladisk "tag". Vi står vel da på en måte mellom 3-4 stoler, og blir kanskje sett på som litt underlige, hehe. Vel, vel...
Tror nok også at Ava Inferi hadde vært lettere å fått opp og frem hadde det vaert noe "death" eller "black" orientert....altså mer i tråd med hva folk forbinder med meg og mine tidligere verk.

- Og angående Mayhem, det kan ikke ha vært enkelt å hoppe av et band av den størrelsen ?

R: Vel, mistrives man så mistrives man, hadde jeg nærsagt... Det ble på en måte klarere og klarere for meg over tid at jeg ikke hadde noe mer å tilføye det bandet, spesiellt kanskje da i etterkant av Ordo Ad Chao. Ting hadde begynt å skurre på mange områder og det ble vel egentlig klart for meg at OAC kom til å bli mitt siste verk under Mayhem monikeren. Interne stridigheter, mistrivsel på turné, vilje til å ha mer kontroll og ikke minst ett ønske om å være foruten Mayhems bakgrunn og historie er alle stikkord som kan begrunne avhoppet. Når man drikker seg nummen, eller nærmest bevissløs for å få gjennomført en konsert, da er det på tide å revurdere for å si det slik. Det aller viktigste for meg er å ha det fett og å skrive musikk, og da blir størrelsen på paychecken alltid sekundær. Man må stå inne for det man gjør, og samtidig ha det gøy. Det er nok av dritt i verden fra før av til at jeg skal lide meg igjennom noe som er av eget valg...

- Også musikalsk er det jo milevis forskjell mellom bandene dine. Hvordan ble hele Ava Inferi til ?

R: Ava Inferi ble til etter hjemkomsten til Portugal fra Chimera turneén i 2004. Jeg var massivt sliten og med den utmattelsen hengende over meg ble de første melodiene til "Burdens" til...
Det var annen side av meg som kom til syne i musikken, og at det holdt en mer filosoferende og ettertenksom karakter blir vel kanskje riktig å si. Siden jeg allerede delte leilighet med Carmen var det ett veldig naturlig valg å bringe henne inn i det hele. Jeg var fra tidlig av veldig imponert over hennes stemme og musikalske ferdigheter fra tidligere band, så da man satt der med således innadvent og dyster musikk var det som om det ikke fantes annet valg. Hun overbeviste fra første stund. Resten av besetningen kom inn via bekjente av Carmen.

- Soundet til Ava Inferi er ganske så spesielt. Som en utfordrende blanding av prog, goth, doom og obskur metal vil jeg kalle det, og det mest
spesielle er kanskje at jeg har problemer å linke det opp mot andre band som gjør noe lignende. Faller det musikalske valget seg naturlig
når dere komponerer musikken ?


R: Jeg skriver musikk slik det manifesterer seg for meg, enkelt og greit. Jeg tror også kanskje Ava Inferi er en slags introspektiv reise for meg personlig, det og samtidig at vi som band har en åpen tilnærming til hva som kan benyttes i musikken. Låter det fett brukes det, selv om det kanskje ikke er så veldig "metall" av seg (Tempestade e.g). Tror samtidig at det er mye barndoms-influenser her også, og jeg personlig hører alt fra tidlig Judas Priest til mer typisk doom og senere inputs i skivene våre. Igjen bærer dette da ett uttrykk jeg ikke kunne ha formulert tidligere, men som jeg egentlig lenge hadde en trang til å formidle. På slutten av 90-tallet prøvde jeg og en kompis å starte opp ett doom band i Oslo, navngitt In Silence, men grunnet mye fokus på Mayhem ble det aldri noe av. Kanskje Ava Inferi er en slags videreføring av det...ikledd en sydlig substans, hehe.


- Det jeg finner mest imponerende med plata etter noen runder er drivet som ligger i bunn av musikken, samtidig som at vokalist Carmen klarer
uansett å få til en mektig vokalløsning på det hele. Har du noen favorittlåter du synes definerer der Ava Inferi bør være musikalsk ?


R: Ikke egentlig. Man har jo selvfølgelig låter man er mer fornøyd med enn andre, men jeg tror samtidig at alle låtene paa siste skiva innehar elementer som er med på å definere oss. De er alle representanter i så måte. Mine personlige favoritter er nok "Tempestade", Appeler Les Loups" og "Colours Of The Dark". De 2 førstnevnte er nok kanskje de vanskeligste å komme inn i, og da kanskje spesiellt "Tempestade" på bakgrunn av en noe snodig komponering + den noe fado-aktige tilnærmingen. Låta har en slags formel i seg med tilnærmet vers og refreng, men riffene forandres delvis da de gjentar seg så det er kanskje vanskelig å få teften på det. "Colours Of The Dark" mente jeg sammen med plateselskapet at var en god teaser i forkant av slippet. Kanskje ikke helt overbevist om at den låta var rett nå i etterpå-klokskap, men det er allikevel en flott låt med en god struktur og ett fantastisk refreng. Men som det meste på skiva trenger vel den også sine runder.

- Dere har jo nå allerede holdt på i noen år, "Blood of Bacchus" er bandets tredje album på knappe fire år. Det må vel sies å være
rimelig effektivt ?


R: Ja, det kan jeg være enig i. Men jeg ville ha ut denne skiva her så fort som mulig for å demonstrere hva som egentlig finns i bandet kan du si. Jeg følte også at det var riktig å få dette ut av systemet da den tiden vi skrev skiva var en slags overgangsperiode for meg, hvis du skjønner hva jeg mener. Fra fortiden til fremtiden på en måte. Jeg har alltid trodd på min kreativitet, og det er viktig for meg å skape og komponere musikk. Det er viktigere enn liveshows for meg, selv om det er live man får best betalt selvfølgelig og deretter ett nødvendig "onde".
I de siste årene i Oslo dro jeg meg max ned på det kreative da andre "sysler" sto på agendaen (aka usunn livsstil). Derfor er jeg veldig takknemlig for min situasjon i øyeblikket, med kontrakt hos Season Of Mist, som gir meg muligheten til å gi ut en således jevn strøm med plater, og det faktum at jeg har roen her i Portugal til å kunne gjennomføre det. Når det er sagt så jobber jeg med 2 fullengdere i øyeblikket. Ny Ava Inferi skive blir mest sannsynlig innspilt i desember i år da alt materialet er mer eller mindre ferdig, og Mezzerschmitt vil også gi ut debutalbumet tidlig neste år, da med en ny besetning enn det som var på EP´n.

- Dere har også hatt med dere noen gjestemusikere på den nye plata, bl.a. Kristoffer Rygg (Garm) fra Ulver og Fredrik Söderlind fra Puissance.
Hvordan bidro de på albumet ?


R: Carmen og jeg satt og hørte på siste Ulver-skiva "Shadows Of The Sun" da det slo oss at det hadde vært gøy å invitere Kris på noe Ava-relatert. For hver skive, fra "The Silhouette" ihvertfall, har nemlig Carmen sin helt egen låt der hun får fritt spillerom til å utfolde seg, og siden hun allerede hadde den atmosfæriske "Black Wings" på trappene syntes vi det var en god idé å invitere til duett. Enkelt og greit. Vi er ikke mindre enn storfornøyde med resultatet. Fredrik Søderlind er også en mann jeg har hatt noe kontakt med den siste tiden og det føltes naturlig å spørre han om han kunne gjøre en sample-greie til "Memoirs". Han sendte meg da en wav fil til studio og, tja, det er det du hører på skiva. Nok en vellykket kollaborasjon vil jeg si. "Memoirs" var egentlig en låt fra "The Silhouette" perioden som vi aldri brukte men som jeg mente var god nok til å bringe videre...selv om den kanskje stikker seg litt ut på skiva synes jeg den fungerer fint som avslutning på det hele. Andre gjester inkluderer Live Kostøl fra Pantheon I, som gjorde cello på både "Appeler Les Loups" og "Tempestade", og Arne Martiniussen som gjorde piano på "Appeler Les Loups" og "Memoirs". Kudos!

- Bandet er jo også lokalisert i Portugal, ikke vanligvis et land som er forbundet med altfor mange kjente band, med unntak av Moonspell
naturligvis. Hvordan stiller det seg å operere et band fra den kanten av Europa ?


R: Det er betraktelig vanskeligere ja. For det første finns det lite penger å hente her, i de fleste musikalske sammenhenger. Hvis man har en klubb-konsert med nasjonale band er inngangsprisen gjerne 2-3 euro og med døra-deal i tillegg kan det bli vanskelig å faa ting til å gå opp. Ihvertfall hvis man har noen ekstra timers kjøretur... Det finns selvfølgelig større festivaler, og bl.a. da en festival vi skal opptre på nå i september som heter Caos Emergente (Moonspell, Behemoth, Novembers Doom etc). Der går ting riktignok bedre for seg, men det er langt mellom de óg. En annen ting er jo det å komme seg ut herfra, da flybillettene er såpass høye. Det er utvilsomt ett problem for band og promotere vil jeg tro. Vi har vært heldige i så måte da, mye pga meg, mine kontakter og Season Of Mist, da vi har spilt utenlands flere ganger og bla. turnert europa med Tiamat og The 69 Eyes. Men for de gjengse banda her nede ender det nok bare med drømmen, og det er vel litt av den mentaliteten som gjenspeiler seg også. Siden man ikke er vant til å få til noe større, er det en slags sannhet i at man er dømt til aa mislykkes. Da kan det være vanskelig å finne de riktige folka å samarbeide med...Synd egentlig, da det finnes smått interessante ting her nede.

- Norge er vel heller ikke noe stort marked egentlig for de litt mere spesielle former for metal. Hvor viktig synes du det er å få navnet spredd
her til lands, i forhold til stedene der det kanskje faller seg mye lettere å få oppmerksomhet i sentral-Europa ?


R: Jeg vil egentlig spre Ava Inferi hvor det lar seg spres, da jeg har stor tro på bandet og vårt virke. Du har nok rett i at de sydligere land har åpnet öynene i større grad for oss, kanskje mye på bakgrunn av den melankolien vi promoterer som vel sees og føles som en del av hverdagen her nede. Portugiserne har jo sin fado, hvor det med høy emosjonell faktor langes ut om sorg og savn i hytt og pine, hehe. Også italienerne er jo flinke på klagesanger ...Da er det kanskje langt til de mer kalde og inadvente nordmenn;) Nå er jeg jo nordmann selv men tror nok at utfallet hadde blitt ganske så annerledes hadde jeg oppholdt meg i Norge. Uansett tror jeg at vi kunne ha fått en del oppmerksomhet uavhengig land og kultur hadde alle ledd i promotering etc fungert optimalt. Musikk er jo tross alt av universiell karakter.

- Dere gjorde jo også noen giger med bandet her til lands ifjor høst. Hvordan ble musikken oppfattet av de fremmøtte der ?

R: De gigs´a vi gjorde i Norge i oktober i fjor var som oppvarmere å se i mine øyne. Tror vi hadde konsert nr 6 og 7 totalt sett da i Hamar og Oslo respektivt, og det sier vel sitt at vi var langt ifra en velsmurt maskin da. Til tross en noe nervøs Carmen og litt hangling her og der, så ser vi tilbake på de konsertene som et viktig steg i vår utvikling. Tror også at de tilstedeværende fikk det de kom for og gikk fornøyde hjem. På live-fronten har vi blitt ett helt annet band etter de 19 konsertene vi gjorde i Europa tidligere i år. Det er mer energi i alt fra musikk til scene-opptreden, og vi ble på en måte inviet i en annen liga etter de harde ukene på veien.

- Etter så mange år i diverse band, hva anser du så langt som ditt musikalske høydepunkt ?

R: Jeg setter Blood Of Bacchus veldig høyt av personlige grunner, men ser også med tilfredshet tilbake på Grand Declaration Of War og Ordo Ad Chao. Men heldigvis sitter jeg med vissheten om at det er større ting i vente ;)

- Hvor går veien videre nå for Ava Inferi ?

R: Som sagt så er jeg straks ferdig med komponering til 4. skiva vår, og vi ser for oss at det blir studio i desember eller der omkring. Derfra blir det vel en del påfølgende turnering så vidt jeg vet, og så får vi se. Det hadde jo selvfølgelig også vært artig å fått til en liten turné i Norge/Norden óg om ting ligger til rette for det. En ting er ihvertfall sikkert, det kommer mye mer fra oss i tiden fremover.