The Gathering - En ny era

Intervju - 28.07.2009 - Skrevet av: haavard
"The West Pole" er et slags comeback for nederlandske The Gathering, for selv om det kun er tre år siden forrige album, så virket det som det oppsto et lite vakum i bandet etter at Anneke van Giersbergen overraskende forlot bandet. Men så fant de frem til norske Silje Wergeland, kjent fra Octavia Sperati, og dermed tok det ikke lang tid før en ny spirit kom frem og et album som også fremstår som hakket mere spennende enn det kanskje "Home" var.
Ingenting er vel da mere naturlig enn å la Silje selv fortelle litt om hvordan det er å plutselig ta noen steg videre i karrieren.


- La oss starte litt med fortiden din. Bandmessig var det Octavia Sperati du drev med tidligere, et band som etterhvert ble lagt på is og hvor det tok litt tid før du ble med i The Gathering. Hvordan føltes det å avslutte med et band som begynte å få litt oppmerksomhet rundt i verden, også stå på bar bakke ? Hva bedrev du i perioden mellom de to bandene ?

Silje: Octavia var kommet til et punkt hvor vi ikke så noen annen utvei enn å stoppe opp. Det var noe vi alle var enige om at var det beste for bandet og individuelt. Jeg var allerede godt involvert i TG når vi bestemte at OS ble lagt på is, så jeg hadde nok å drive på med;-) Samarbeidet med TG startet allerede i april i fjor, og det var ikke før i mars i år det ble offentliggjort, så det var holdt hemmelig en god stund...kan man si ;-)

- Og for å spørre om det med en gang, ser du Octavia Sperati noen gang finne tilbake igjen som band ?

Silje: På nåværende tidspunkt er det ingen fremtidige planer for Octavia.

- Det er naturligvis et kjempebyks å havne i et allerede etablert band som The Gathering. Fortell litt om prosessen om hvordan de fant frem til nettopp deg som sin nye vokalist.

Silje: Hihi, ja kanskje det var et kjempebyks, men det har liksom gått så fint og det føles veldig naturlig. Jeg så en ’annonse’ på Blabbermouth, sendte dem Cv’en min og tre Octavia sanger. Det tok et par måneder, så tok de kontakt med meg i april i fjor og lurte på om jeg fremdeles var interessert. Etter litt emailing så sendt de meg instrumentalversjonene av ’Treasure’ og A constant run’ som er på ’The West Pole’ med de enste retningslinjer om at de likte melodisk vokal. Sangene falt umiddelbart i smak hos meg, så jeg laget tekst og vokallinjer på begge, spilte inn i hjemmestudioet mitt og sendte tilbake. Jeg fikk en enormt fin tilbakemelding fra dem, veldig gøy, og dermed ble jeg invitert til Holland. For min del var det klart avgjørende at den nye musikken de presenterte var noe jeg kunne assosiere meg meg og noe jeg kunne se en utfordring i å lage vokal til. Dette, samt at jeg fikk friheten til å lage egne tekster og melodilinjer var veldig viktig for meg.

De hadde jo en idé om å bruke flere vokalister på platen og jobbet allerede med de Anne van den Hogen og Marcela Bovia som synger på en sang hver på platen, men jeg fikk allerede ved første møte inntrykk av at de gikk mer og mer bort fra dette med flere vokalister. Jeg fikk tilsendt flere og flere sanger og plutselig var vi i studio i august og spilte inn trommeneJ

- Du har også vært med og skrevet de fleste tekstene dine selv, og også komponert ei hel låt alene i "You Promised Me A Symphony".
Hvordan var det å begynne å komponere med så erfarne låtskrivere, og også få full aksept med å legge ei hel låt på første albumet du er med på ?


Silje: hehe, tja, faktisk så har jeg jobbet ganske likt som det jeg gjorde med Octavia, bortsett fra at her kom jeg inn så pass sent i prosessen. De fleste sangene var allerede mer eller mindre ferdige, bortsett fra vokalen. De ga meg helt frie tøyler til vokalmelodier samt at vi selvsagt jobbet litt sammen på ting her og der, både instrumentalmessig og med enkelte vokallinjer. Det er litt morsom at både Tresure og A constant run er omtrent identiske med demoversjonen jeg sendte innJ Det var en utrolig inspirerende prosess. Og, ja, stas å ha med en egen sang på platen. Det er faktisk første gang jeg har spilt inn piano (eller det var faktisk et nydelig flygel..)..

- Sett i forhold til forrige studioalbum "Home" fra bandet, så er det nå litt mere happydays vil jeg påstå. Ikke fullt så melankolsk og trist,
og avslutningsvis er det jo et par låter som faktisk er ganske så rocka (og som også er av albumets beste vil jeg påstå).


Silje: Hehe, happy days, ja, jeg er vel litt enig i detJ Det har vel kanskje ikke vært så mye av den slags fra TG tidligere, og de har jo en tendens til å levere ting de ikke har gjort før på hver nye plateJ Personlig hadde jeg ikke hørt ”Home” før de tok kontakt, og det er den eneste platen de har sagt er for tidlig å spille noen sanger fra. Faren til René og Hans døde under innspillingsprosessen, så det er nok desverre litt mye negative minner tilknyttet platen.

The Gathering er et band som ser ut til å ramle på begge sider av kritikken. Noen påstår dere kan gjøre hva dere vil og at det blir bra nesten uansett, mens andre hakker konstant på at det var bedre før, kanskje spesielt i ditt tilfelle, da det å erstatte Anneke van Giersbergen naturlig nok ikke er lett. Preller kritikken bare rett av eller tar du deg nær av noe av det som kommer ?

Silje: for å være ærlig så har vi fått overveldende mye bra tilbakemelding på både album og live så jeg kan ikke klage. Jeg må også si at TG har en utrolig hyggelig fanskare. Om man sammenligner andre band som har gjort drastiske utskiftninger med TG så er jeg ganske heldig.. Klart jeg bryr meg litt om hva folk synes, men jeg klarer å holde fokus på det som er viktig for meg. Bandet valgte å fortsette med meg som vokalist og vi har det utrolig bra som band, god ’spirit’ og gode folk. Van Giersbergen valgte å slutte, og det kan ingen gjøre noe med.


- Du har gjort noen konserter nå også med The Gathering. Hvordan har det gått ? Hvordan funker det å kombinere låter fra det nye albumet med eldre The Gathering materiale for din egen del ?

Silje: Det har faktisk gått veldig bra. Jeg var for å være helt ærlig dritnervøs før første gigen vi gjorde i Haarlen, av mange grunner; det var første gang vi stod på en felles scene, jeg skulle møte diehard TG fans for første gang, jeg visste at opptak fra konserten kom til å være på nettet rimelig raskt, samt at et par praktiske og tekniske ting ikke gikk helt som det skulle. Det var mye folk og masse mobilkamerafilming..men publikum var fantastiske, helt nydelige! Jeg merker jo helt klart at både jeg og vi utvikler oss mer og mer for hver gig, og det er ganske så moro. Gleder meg masse til hver ny konsert, nye plasser, nytt publikum og det kan liksom ikke bli verre enn første gigen (og den gikk faktisk ikke så værst;-)

Av gamle sanger har vi valgt ut sanger som begge parter liker, som funker bra og som vi synes er gøy å spille live. Det går helt fint å kombinere dem med de nye. At gamle sanger skulle bli spilt var noe jeg fant helt naturlig i.o.m. at TG valgte å fortsette under samme navn.

- Hvordan ser du nå fremtiden din med bandet ? Flytting til blomsterlandet for å spille på heltid, eller går det greit å kombinere bandøvinger og komponering kun porsjonsvis når noe står på plakaten ?

Silje: hehe, det går faktisk ganske greit slik vi gjør ting nå. Jeg har vært mye i England de siste årene, så i stedet for å fly hjem til Bergen for å øve/spille med pikene og gutten i Octavia flyr jeg til Holland. De fleste i TG har jobber eller familie utenom, så alle har liksom sitt på si. Jeg har mulighet til å være flexibel så ’so far so good’:)

- For norske fans, er det en sjanse for at The Gathering stiller her til lands for å promotere "The West Pole" ?
Silje: Det hadde jo vært triveligJ Jeg håper vi kan få til noe, men foreløpig har vi ingen konkrete planer.