Imbalance - On your Knees
Intervju - 16.11.2006 -
1. Ja, nå er det ti år siden du og Anders startet Frost som senere ble til det Imbalance som vi kjenner i dag. Resultatet er fire demoer tilsammen. Ikke akkurat voldsomt til produksjon? Hva ser du på høydepunktet i karrieren så langt?
Vel, nå var det vel egentlig Anders og Lasse som på sett og vis startet bandet, ved å finne ut at de ville spille sammen. Jeg kom inn i bildet siden de trengte bassist. Litt skeptisk var man jo da man møtte en fyr som tydelig bærer preg av å studere psykologi og med det du selv jo så treffende døpte "kukhodesveis". Men metal ble det da så absolutt! Navnet Frost var for øvrig et kompromiss, da jeg nektet å kalle bandet for Tribal Fartblaster, Anal Ressurection eller Burpum.
Fire demoer har det blitt, og noen opptredner på obskure svenske samleskiver, kassetter og den slags. Må vel bare inrømme at vi er litt treige. Noe av skylden må nok også tilskrives en lang periode med et nærmest kronisk bemanningsproblem. Trommiser vokser ikke på trær, og vi var i praksis uten trommis i næermere fire av disse ti årene. Dette var også grunnen til at vi skiftet navn når vi våknet til live igjen. Vi følte det var gått for lang tid til å flyte på Frost-navnet. Dessuten hadde det i mellomtiden blomstret opp en hel industri av elendige polske black metal band som het Frost. Tidspunktet var altså overmodent for å skifte til noe annet. Såvidt vi vet er det kun noe datamusikkgreier, et engelsk punkband og et thrashband fra Minnesota eller noe som heter Imbalance foruten oss. Siden vi har lagt høyere utdannelse enn alle disse andre tilsammen, så satser vi på å slå dem i en durabelig nunchako-duell.
Høydepunktet så langt må vel være konserten på Inferno i vår. Vi har for så vidt gjordt bedre konserter både før og etter, men det var likevel utrolig fett å spille for såpass mange folk på John Dee. Men det skjer ganske mye rundt bandet for tiden, og høydepunktene ramler inn litt tettere på hverandre enn før. I skrivende stund er vi jo akkurat tilbake fra vår første spede turné, tre konserter med Keep of Kalessin og Max Midsun. I det heletatt synes vi ting går fremover, og regner vel ikke med at toppen er nådd riktig enda.
2. Litt utskifting av personalet har det blitt. Hvordan fikk dere tak i deres nyeste medlem Thormodr aka Kåre Container?
Kåre begynte å dukke opp på øvingene våre. Noe som egentlig passet ganske bra, da vi trengte en ny gitarist på det tidspunktet. Han viste seg å være en dyktig fyr, men litt innadvendt til å begynne med. Nå sliter vi litt med å få ham til å holde kjeft, men han har nå liksom blitt som et fast medlem å regne, da.
Som du vet, så bor jo Kåre i Container (derav navnet). Det er litt problematisk i forhold til øvingstider og slikt, da det hender containeren hans kommer på feil skip, og havner i Hamburg i stedet for på Sjursøya. Da pleier han å ringe noteringsoverføring fra taufabrikken der nede. Vi har inntrykk av at de jobber forferdelig hardt der, for vi kan høre at arbeiderne stønner å peser i bakgrunnen. Det er flest kvinner som jobber på slike taufabrikker, får vi inntrykk av.
3. Er det like gøy å spelle thrashmetall i dag som for ti år siden? Hva er drivkraften? Og ikke minst; hva er målet?
Det er definitivt mer moro nå enn for ti år siden. Da vi begynte hadde vi egentlig ikke noe særlig ambisjoner. Det vil si, jeg hadde jo mine mål, men de andre gutta var egentlig mest interesserte i å stå på øvingslokalet og spille for seg selv. Nå har vi en helt annen fokus, og er langt mer rettet mot å være et band som spiller konserter og lager plater for å få musikken ut til verden. Vi får også mye mer igjen for det nå enn den gangen. Mer oppmerksomhet, fler konsertoppdrag og vi merker at det er folk som er interesserte i hva vi driver med. Det er definitivt noe av drivkraften. I tillegg drives vi av en ukuelig og sannsynligvis ganske psykotisk trang til å lage musikk. (Anders kan sikkert komme med en faglig og vektig analyse av dette fenomenet.)
Målet har vel også endret seg litt med tiden. Drømmen om å bli rockestjerne på heltid og tjene seg søkkrik har etter hvert blitt ganske blass. Nå er målene mer redusert til å prøve å ikke gå i for stort underskudd når vi spiller ute, og å få en avtale med et plateselskap som vil gi ut musikken vi lager. Et langsiktig mål er rett og slett å komme oss opp på et nivå hvor vi kan drive med dette uten at det skal sluke alle pengene våre og all tiden vår.
4. I låta ”Down on your knees” synger du - ‘you claim to progress, but you're just growing older (…)The sickness you feel when you stare at the mirror facing the boredom of what you've turned into’. Hvordan ser du på nettopp denne problemstillingen, du begynner å dra på åra selv? Er det vanskeligere nå enn før å komme opp med noe fresh, eller slår erfaringen inn?
Låta heter for øvrig "On your knees", ikke "Down on your knees" (Sorry, jeg og min Kiss-tilbedelse. Tom.). Det ville ikke passet med rytmen.
Men jau, det er ikke fritt for at skjegget blir lengre og håret blir tynnere etter hvert som tiden går. Men jeg tenker som så at så lenge avføringa er grei, så lar vi det stå til ei stund enda.
Inspirasjonen for låta er for øvrig ikke tenkt selvbiografisk, selv om jeg tror det er en problemstilling vi alle dukker opp i sikkert omtrent på min alder. Hvor ble det liksom av alle drømmene man hadde som liten eller som ungdom. Spør man unger om hva de skal bli så skal de bli brannmenn, politimenn, astronauter eller søkkrike rockestjerner. Det er ingen som svarer at de skal bli revisor eller sekretær. Likefullt er det der mange ender opp. Og en dag ser jeg for meg at man våkner opp og lurer på hvor alt ble av? Litt som i diktet "Gutta" av Lars Saabye Christensen. Bare at vår versjon nok er litt mer destruktiv enn LSC sin.
I tillegg handler den om å miste verdier. Ideologien man hadde som ung blir bare avslept og forkastet til fordel for bekvemmelighet. Plutselig innser man at man selv er det forurensende svinet man kjempet mot i 16-årsalderen. Så jo... kanskje den er litt selvbiografisk likevel...
5. Nå er det ikke veldig mange thrashband fra Norge, men føler du Imbalance skiller seg ut på noe måte?
Tja, det begynner da å bli en del etter hvert. Var riktignok ikke så mange da vi begynte, men det virker som om flere finner tilbake til den rå ærligheten som man tross alt kun finner i thrashen. Det synes vi er en god ting. Selv har vi egentlig aldri hengt oss så jævlig opp i sjangerbetegnelser, og vi beveger oss nok utenfor thrash metal rammene innomellom.
Skal man peke på noe som skiller oss fra andre norske thrashband, så tror jeg det må være at de fleste andre nok har mer utgangspunkt i den norske black metal-bølgen, mens vi kommer litt fra andre siden på en måte. Siden jeg har jævlig sans for black metal selv, ser jeg ikke det som en positiv/negativ ting, men som noe som kan definere en forskjell.
Men når det er sagt er det til syvende og sist thrash-metal det er snakk om, ikke progrock. Vi føler ikke akkurat noe press for å være verdens mest unike band. Imbalance handler om rå og ærlig musikk med et noe skeivt blikk på den etablerte verdensorden. Det er viktigere at låtene fenger og har det drivet vi søker enn at de skal representere noe ingen har gjort før.
6. Som jeg kjenner dere, så er dere ganske forskjellige når det gjelder musikksmak . Er det en fordel eller en ulempe i bandsammenheng?
Begge delere egentlig. Sånn på sikt, så tror jeg det er med på å gi et snev av egenart til musikken vår. Anders og Lars er veldig rotfast i den amerikanske thrashen fra midt på 90-tallet, Machine Head, Pantera og de banda, mens jeg jo fremdeles hevder at 80-tallet var et fett decennium. Thormodr er nok også oppflasket på 90-tallsgreiene, men har en mer progressiv og teknisk vinkling igjen. Tilsammen utfyller dette musikken jævlig bra.
Når vi skal ha fest, kjøre langt i bil eller gjøre annet hvor det er CD-spillere involvert blir det stort sett krangling. Har vi fest hos meg så ender vi på vinylkjøret, og da er det stort sett bare jeg som er fornøyd. Men på øvingslokalet går det stort sett greit. Ett av problemene med at vi ikke hører på så mye av den samme musikken er at vi aldri klarer å bli enig om noen coverlåter å spille. Dermed blir det bare til at vi jobber med eget materiale i stedet. Sikkert like greit, for vi har såpass mye materiale at vi ikke har hatt tid til å komme oss igjennom alt en gang. Det er konstant en tre-fire låter på vent.
7. Nå er deres siste innspilling ”Bestial by Nature” omtrent ferdig før en har satt cden i spilleren, var det planlagt? Kommer vi til å få servert lengre låter i fremtida, eller vil en eventuell fullengder enten inneha 38 låter eller såvidt runde 25 minutter?
Ja, det var helt etter intensjonen. Vi håper folk får tid til å registrere at det var noe der, og så har vi kalkulert med at det vil vokse fram en sult etter mer, som da skal intreffe omtrent samtidig med at vi gir ut en fullengder. (Ikke glem at Anders er psykolog, riktignok pensjonert sådan, men da får han tid til å klekke ut disse idéene.)
Men seriøst, da vi begynte å jobbe med Bestial by Nature og valgte ut hvilke låter vi skulle satse på, så valgte vi ut de raskeste og mest rett-i-trynet-låtene vi hadde. Nettopp for å få vist fram den siden av bandet (og at det var det vi hadde tid til å få øvd inn raskt nok). Den forrige demoen, "Burial by Consciousness" er mer sammensatt med lengre oppbygninger, noen seigere låter og litt mer intrikate arrangementer. Vi føler de to demoene viser to av sidene ved bandet, og må ikke sees på som "det gamle" Imbalance vs. "det nye". Det nye materialet vi jobber med nå vil kombinere de to, med mer intrikate lengre arrangementer, men samtidig med energien i "Bestial by Nature".
8. Hvor henter du inspirasjon til tekstene? Og hva bør en god tekst inneholde?
Hovedinspirasjonen er menneskehetens iboende evne til å fortrenge sin egen rolle i undergangen. Dette kan være både på globalt perspektiv eller i mer innesluttede og personlige mikrokosmi. Jeg er opptatt av de selvdestruktive kreftene som trekker oss både mot det normale og det ekstreme. Jeg er ikke sikker på hva som er verst, kanskje helst de som driver oss mot det normale fordi de gir oss en falsk forankring og tilhørighet. Dette er noe av det jeg mener Imbalance handler om, å utforske det sjuke i det normale.
Jeg har ikke noen mal på hva en god tekst skal inneholde. Selv liker jeg best de som kan overraske meg selv etter å ha levd med dem en stund. Det har hendt flere ganger at ting jeg har skrevet uten særlig betydning, senere har fått betydning av noe som har hendt meg. En slags selvoppfyllende sangtekst. Sjeldent noe positivt i dette, så jeg burde vel strengt tatt bli forsiktigere med hva jeg skriver om. På den annen side, skriver jeg flere versjoner av min egen undergang så blir det jo desto mer spennende å se hvilken som slår til.Det viktigste er at tekstene gjenspeiler de følelsene og stemningene som låta som helhet reflekterer. Man kommer ikke langt om teksten er aldri så melankolsk hvis låta ellers fremstiller bloddryppende agressjon.
9. Å holde et band på et visst nivå krever endel arbeid, jeg vet at du Harald er en kar som står på, men kan bandet i teorien bli for stort? Er dere klar for å ta de sjanser som skulle dukke opp?
På ett eller annet tidspunkt trenger man jo profesjonell hjelp. (Og da tenker jeg på management... vi har jo egen psykolog.) Vi er nok ikke helt der enda, så vi må klare strabasene selv. Men det skal sies at vi har en del folk rundt bandet som hjelper til når det trengs. Spesielt vår tidligere gitarist Lasse og en kompis som heter Henning trår villig til når de kan gjøre noe for bandet. Det er de samme som står forrerst og banger på konsertene våre, om noen skulle lure. Kjøp en øl til dem neste gang dere ser dem!
Utfordringen er å få tid til promotering og alle ting som skal arrangeres ved siden av full jobb og øving. Det blir med andre ord lite tid til hobbyer eller dyrking av andre interesser. Ut fra arbeidsmengden kunne jeg nok gjort bandet til en heltidsjobb, men det ville bli tynt med smør på brødskiva i tilfelle...
For tiden prøver vi å ta tak i de sjansene som byr seg. Økonomi og bandmedlemmers skrale helse kan jo sette sine begrensninger, men vi er innstilt på å gi jernet nå når vi har sjansen. Det betyr en god del jobbing, men det er jo tross alt dette vi lever for. Nå satser vi på å begynne innspillingen av et nytt album, en fullengder denne gangen. Har noen nye låter som må øves inn først, og ellers blir det å fortsette å gjøre konserter og forhåpentligvis få til en turné eller to til neste år også.
10. Her skal du få sjansen til å spørre deg selv akkurat det du har mest lyst til å svare på.
Finnes det noe kulere band enn Imbalance? Jeg sier Nei, Nei, Nei!
Sjekk ut Imbalance gutter og jenter! De som liker metallen sin brutal, men med en viss progressiv nerve kan fort komme til å like dette. Skulle vi havne på deres kant av landet, stikk gjerne innom og hils på. Vi spiller til vi har gitt alt! Det nye materialet blir fett som faen, forvent en fullengder en eller annen gang!
Spiritisme føkker ikke med hodet ditt, men alle andre sitt!
Thrash Metal for Helvete!
Harald!