Pstereo 2018 - Lørdag

Artikkel - 30.08.2018 - Skrevet av: haavard PSTEREO FESTIVALEN
Lørdag 18. august 2018
Marinen, Trondheim
Publikum: ca 8000


Jeg må medgi at lørdagsprogrammet for meg fremsto som kanskje litt vel fragmentert, for her var det mye hummer og kanari over hele linja, og den røde tråden var for meg fraværende. Hvordan var det mulig med Millencolin fulgt opp av Mogwai for deretter å ha Aurora på programmet ? Tre helt forskjellige publikum, og jeg hadde mitt svare strev med bare å få hodet til å krongle seg rundt de to førstnevnte.

Det var riktignok greit at dette var siste dag på festivalen, for det var begynt å bli gjørmete utover sletta, og det er tradisjon på Pstereo at endel av publikum er mektig slitne etter noen dager med det som tydeligvis er intens festing. Man ser på brorparten av publikum at de kanskje ikke er vant til en tredagers fest, så stemningen er også vanskeligere å få igang, kanskje spesielt med at været har vært utfordrende de første to dagene.

Jeg var også greit sliten, men med et ujevnt program så var det litt svensk skatepunk i Millencolin som skulle se om de fikk sparket liv i meg først denne kvelden.
Det gikk vel kun sånn passe egentlig. Bandet leverte det de skulle de altså, og jobbet også hardt på scenen. Men det ble litt feil stemning underveis. Kanskje var det publikum som ikke maktet å engasjere omgivelsene nok ? Så det ble kun en helt grei konsert, som jeg mistenker ville ha vært noe mere passende tidlig under festivalen mens det enda er noe fres i publikum.

Rett fra Millencolin til Mogwai, gapet kunne vel knapt ha vært større musikalsk. Men Mogwai er uansett det aller største navnet for meg under festivalen, og jeg må si at det er en utrolig deilig booking, til tross for at det er merkelig å se dem på hovedscenen klokken ni en lørdagskveld, da store mengder av publikum nok ikke er klar for en dose med verdens beste post-rock.

Gråværet er riktignok passende nok under konserten, for Mogwai bygger stemninger stein for stein, og skottene ser ikke ut til å ense at de engang har et publikum når de går på scenen. Er litt som å se et helt band med kun en ansiktsutrykk konserten gjennom. Men det er flott å høre på, de dvelende gitarene som bare til slutt eskalerer i måpende inferno av storslåtte velklang.

For meg er det riktignok en liten skuffelse at de ikke kjører på noe materiale fra "Rave Tapes" albumet, og også ignorerer glatt sine beste momenter som "White Noise" og "Hungry Faces". Men det var mye gull her, "I'm Jim Morrison, I'm Dead" satt som ei kule, og "Hunted By A Freak" var nesten på samme nivå. Alt i alt en fantastisk bra time, som sikkert jeg og kanskje noen hundre andre på sletta skjønte bæret av. For det var mange her som sto vendt bort fra scenen med sin helgeslitasje og pratet om helt andre ting enn Mogwai, og kanskje var mere klar for Aurora. Deres tap.

Så til tross for en våt Pstereo festival fra start til slutt så var det som alltid trivelig. Jeg håper jo at det at de ikke solgte ut i år er en indikasjon på at publikum i Trondheim er mette, for det er ikke andre festivaler som booker såpass sært og spesielt og likevel ofte treffer, til tross for at lørdagen i år var heller av det ujevne slaget.

Vi får satse på en retur til Pstereo i 2019!

MILLENCOLIN: 6,5 / 10
MOGWAI: 8 / 10