Pstereo 2018 - Fredag

Artikkel - 25.08.2018 - Skrevet av: haavard PSTEREO FESTIVALEN.

Fredag 17. august 2018.
Marinen, Trondheim
Publikum: ca 8000
Bilder: Magnus Olden


Det var knapt med tid mellom slagene, så man kjente enda litt på bitterheten med regnet som lå som et teppe over festivalens første dag. Og på dag to så hørte jeg tordenskrall i det fjerne når jeg beveget meg mot festivalen.

Sepultura var min første plan på programmet denne kvelden, som jeg forsåvidt var spent på om kunne vise seg frem like bra frem som på bandets siste studioalbum, som jo er deres beste siden "Chaos AD" plata - og ja, det er noen år siden.

Erfaring og spilleglede har de mye av, og allerede i første låt fremviser de en autoritet som mange metalband ikke helt klarer å besitte, og da er det vanskelig å ikke like gjengen.
Kanskje var vokalist Derrick noe mindre aktiv på scenen enn forventet denne kvelden, men jaggu skal ikke været ha noe av skylda for å forsøke sitt beste på å ødelegge seansen. For fra å se lynglimtene slå ned i åsene over Trondheim på baksiden av scenen så kom det naturligvis en av sommerens største regnskyll på tredje låta. Regndråpene var store som om noen slo i ølbegeret, og himmelen åpnet seg bra opp der i en periode, noe som også skremte vekk kanskje halvparten av publikum som forsøkte å finne seg noe tak over hodet.

Jeg er veldig glad jeg ble værende, for Sepultura leverte et sett spekket med både gammelt og nytt. Med "Desperate Cry" og "Arise" fikk den eldre garde av fans sitt, mens "Territory" og "Refuse/Resist" naturlig nok også gikk rett hjem.
Kanskje litt i overkant tribal når de avslutter showet med "Ratamahatta" og "Roots Bloody Roots" etter hverandre, de har jo så lik rytme at det blir litt for mye. Men kult at de serverer til gull til tross for at været gir oss gråstein. Jeg trivdes!



Det tok en times tid etter Sepultura var ferdige til at himmelen omsider ble blå igjen, og det var rett i tide til at Gåte var neste på programmet mitt på hovedscenen. Comebacket til bandet har naturligvis blitt fanget opp av en rekke av landets festivaler, hvor de også har bygd sammen et tydelig visuelt show som de har øvd på å komplettere. Det er som om alle elementene i bandet samtidig skal underholde, og jeg må innrømme at jeg kanskje synes det blir litt for mye show og litt for lite trykk på det musikalske.
Og det er jo ikke fordi de ikke er flinke eller vet hva de holder på med, men brorparten av låtene faller litt gjennom med at linken mellom folk-preget og rocken rett og slett forsvinner til å bli en konsentrasjon i hva som hele tida skal skje på scenen. Jeg har ikke gitt bandet en sjanse på mange år på plate, men jeg mistenker at kanskje det er et behov for å gjemme litt av materialet som ikke helt har tålt tidens tann siden sist, og at de må dekke seg litt til de har ei ny og mere relevant plate ute som de kan roe ned showet litt på, og la låtene leve mere. For meg så ble det sånn helt grei gig, men jeg må innrømme at jeg trodde det skulle bli litt bedre.

Rockerne i Thulsa Doom var tilbake på den minste utescenen, og for meg kveldens siste på programmet, som jeg priser meg lykkelig over etter fortsatt å være våt etter nedfallsfrukten under Sepultura.
Stoner rockerne startet forsiktig, de første par låtene led av lav lyd og at jeg faktisk slet med å fokusere på hvor de ville med låtene. Men du verden det kom seg! Volumet og intensiteten ble bygd stein på stein, og den siste halvdelen av showet var et stort glis. Ikke at alt av låter de har å komme med er minneverdige, men de fant nerven i showet, og med en rabiat frontmann som etterhvert var høyt og lavt - evt langt ute på publikumsområdet, så ble det noe å huske.
Thulsa Doom er den type band som på sitt beste kan gjøre sine kjedeligste låter på plate til de beste når de kommer seg på en scene under riktige forhold, og denne kvelden så traff de veldig bra når de omsider ble varme i skjorta!


Sepultura: 7,5 / 10
GÃ¥te: 6,5 / 10
Thulsa Doom: 7,5 / 10