Moddi med Trondheimssolistene

Artikkel - 03.11.2016 - Skrevet av: Frank Da var det duket for en noe spesiell opplevelse, Moddi med band og Trondheimssolistene. Storsalen var dekket opp med stoler over hele gulvet, og det var tydelig at dette skulle bli en litt annerledes konsertopplevelse enn den man normalt får på Samfundet. 28.Oktober 2016

Storsalen, Samfundet

Utsolgt

Moddis nye "Unsongs" album tar for seg sanger og tekster fra hele verden som er eller har vært forbudt, hvor han da har omarrangert noen av låtene og lagd ny melodi på rundt halvparten. Han har jo alltid vært en engasjert artist, jeg husker at han hadde underskriftskampanje og delte ut flyers mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen første gang jeg var på konsert med ham, på Ni Muser for noen år tilbake. Og nå skulle han spille for et utsolgt Samfundet.
Størsteparten av settet besto av låter fra "Unsongs" (hele skiva ble spilt) og det ble en del historier og fortellinger mellom låtene. Det begynte der skiva også begynner, med Moddis smått desperate tonesetting av fredsprisvinner Liu Xiaobos dikt omhandlende hendelsene på Den himmelske freds plass i 1989. Med det er jo Moddis popularitet i Kina sikret ;-)

Han fulgte opp med en av mine favoritter fra skiva, "A Matter of Habit", som omhandler Israelske soldaters erfaringer. En vemodig-vakker og fin tekst som Israelsk radio ikke så på med blide øyne. Etter det dro han tilbake til "A House by the Sea", hvor han selv begynte på denne reisen verden rundt, som han sa. Så gikk han over til hendelsen og låta som startet hele prosessen som ble til ei hel skive til slutt. En konsert han skulle holde i Israel ble etterhvert til en drakamp mellom (politiske) grupperinger som tok det som støtte for og mot Israel eller Palestina i deres konflikt. Enden på visa ble at han så seg nødt til å avlyse for å ikke bli utnyttet ene eller andre veien, og han opplevde det som et skudd for baugen. Men det ble starten, og "Eli Geva" var første låten som ble til. Han fortalte livlig om prosessen deretter, med litt vitsing iblandet, mye spesielt myntet på at denne konserten foregikk i Trondheim, altså træge trøndere... Han bodde jo her en stund, så han burde vel vite. Jeg fant i hvert fall ut at jeg var 2/3 innenfor kjernepublikummet hans som han så det (kommunalt ansatt kvinne mellom 40-45 år) - bare feil kjønn altså..



Etter det fulgte litt Pussy Riot, bare ikke på skrålete russisk - og uten skrålete gitarer, skrålete trommer og omtrent uten skrålete vokal også. Faktisk ganske skjørt og vakkert, altså. Så kom ei Algirsk låt - nasjonalsangen faktisk, som parodiert av Lounés Matoub. Han tilhørte Algeries urbefolkning, berberne (de frie menn), og han likte hverken franskmenn (som hadde kolonisert landet), islam eller arabisk, som jo er nasjonalreligionen og -språket i landet. Matoub ble drept i et attentat pga sine meninger. Låta har det forøvrig med å sette seg fast i hjernebarken. Trodde aldri jeg skulle si det om noen som helst nasjonalsang...

I denne prossessen med å finne låter til ei skive ville Moddi unngå å bli altfor sosialdemokratisk og politisk korrekt, så han lette etter ting så var på kanten av det "korrekte". Etter å ha vært innom både russiske band med tvilsomt syn på alt uarisk og spanskboende trøndere med tvilsomt syn på telt og innvandrere, så landet han i Mexico. Der er det en hel musikksjanger som er forbudt, såkalte narkoballader, som glorifiserer narkobizznizzen. Og her fant an en låt med et noe skjult budskap, da "Parrot, Goat & Rooster" er hasj, heroin og kokain... Så det var tvilsomt nok for ham. Det var dog uten skrålende mexicanere og turende trompeter, og nok en fin melodi av Moddi selv.

Etter det dro han fram trekkspillet, og tid for dagens andre og siste gæmlis, "Krokstav-emne". Denne er alltid en fryd å høre, og den gjorde seg med enda flere strykere. Victor Jaras arbeidere fulgte, etterfulgt av en annen favoritt fra "Unsongs", Kate Bush's "Army Dreamers". Moddis versjon er kjempeflott, og valzer litt mindre enn originalen, men er ellers ganske tro. Grunnen til at denne fikk plass på skiva var litt pussig - ti år etter den kom ut ble den forbudt av BBC under den første Gulfkrigen i '91, sammen med en 60-70 andre låter, som hadde det til felles at de ble funnet "upassende". Noen låter var kritiske til krig, slik som "Army Dreamers", mens andre rett og slett bare hadde Bang, Boom, Flash, War, Soldier eller noe som KUNNE bringe tankene mot krig i tittelen... Abba's "Waterloo" for eksempel..eller a-ha's "Hunting High and Low"....jaja, skulle likt å visst hva de tenkte de som satte sammen den lista... Men nok en gåsehud-låt altså.

Billie Holiday's "Strange Fruit", som omhandler lynsjing av svarte i mellomkrigstidens USA, (og som hun måtte gi ut på egen hånd uten plateselskap) var neste låt, og det var sterke saker også i Moddis versjon. Turen gikk så til Asia igjen og "Where is my Vietnam?", som ga artisten Viet Khang fire år i fengsel og husarrest. Moddi besøkte Khang i Vietnam, og måtte smugles inn bakveien for å komme inn. Låta er en av skivas beste og igjen, meget beveget stemning i salen. Noe av låtas asiatiske preg er fortsatt til stede i Moddis gripende framføring.
Så kom det samiske bidraget, "The Shaman and the Thief", en tekst fra tidlig 1800-tall, som viser litt de norske nybyggernes innstilling til urfolket. Her kom Marja Mortensen og sang og joiket litt. Fantastisk flott.

Etter det gikk de av scenen, litt pussig, mens Trondheimssolistene ble sittende. Var vel godt med en liten pause for bandet. De kom selvfølgelig tilbake, og Moddi hadde bibelen i hånd. Han leste (etterhvert) opp fortellingen om Josef, den tapte sønn, og fortalte om en Libanesisk artist, Marcel Khalife, som ble saksøkt fordi historien også finnes i Koranen, og den er det ikke lov å framføre fra. Moddi hadde lagt denne låta sist på skiva, fordi Josef kom seg hjem og Khalife ble frikjent, så det ble en positiv slutt.

Når en får historien rundt låtene presentert så grundig og gripende som Moddi gjør det, så lytter en litt ekstra når framførelsene kommer. Sånn sett ble det en ganske unik aften, og selv om en kunne ønsket seg noen flere låter, og kanskje spesielt slike som hadde gagnet på å ha flere strykere, slik som "Kjerkegård ved Havet", så var en godt fornøyd etterpå. Både med musikeren og fortelleren Moddi.

Foto: foto.samfundet.no