Mayhem på klassikerturne

Artikkel - 27.09.2016 - Skrevet av: haavard MAYHEM
Support: One Tail, One Head
Studentersamfundet, Trondheim
23 september 2016
Publikum: ca 700 (?)

Det er et par år siden Mayhem slapp sitt siste album og også besøkte Trondheim i den forbindelse, den gang på Byscenen. Nå var det besluttet, uten å egentlig ha noe tallmessig jubileum for albumet med 20 år, 25 år osv, men bare ta en runde for å spille "De Mysteriis Dom Sathanas" albumet i sin helhet, 22 år etter det ble utgitt. Dermed var det vel obligatorisk for den gamle fansen å møte opp på ny.

Som oppvarming var det lokale One Tail, One Head som var satt opp, et band som er kjent for høyt energinivå på scenen, mens de pøser ut ganske så skitten Black Metal. Bandet har jo holdt på i endel år nå, men aldri sluppet noe album, men det til tross så er jeg ikke så inne i bandet at jeg skal si for sikkert hvilket materiale de stilte med. Og om jeg hadde hatt det så var uansett lyden så lite definert at det ville ha vært vanskelig å få mye med seg samme hvilken retning man så konsert i. Ørene gjorde praktisk talt vondt etter noen låter, så ille var det, og det var ikke bandet sin feil, men det ble heller ikke bedre iløpet av halvtimen de hadde til rådighet. Dessverre var det nok ikke mange som fikk sjansen til å bli overbevist over det de leverte, med mindre det da holder med å erkjenne at bandet er at av de med mest energi på scenen i denne sjangeren, og forsøker å holde et ganske så stramt image.

Om de ansvarlige for lyden denne kvelden egentlig var på jobb er jeg usikker på, men det ble ikke stort bedre i salen når Mayhem gikk på. De rundt 6-700 som hadde kommet var ganske så tydelig dedikerte fans fra gamle dager, så snittalderen var nok endel høyere enn den gjengse konsert på Samfundet. Hvilken kode som skulle knekkes for å få fullt utbytte av kvelden skulle jeg likt å ha visst, for det var rett og slett det dårligste jeg har hørt av lyd i Samfundet noensinne, og det har blitt noen konserter der iløpet av årene.
Bandet spilte "De Mysteriis Dom Sathanas" i stram linje som den er på plate, med unntak av noen ambiente mellompartier mellom låtene for å bygge opp stemningene.

Det eneste jeg vil kalle et høydepunkt var igrunn når de kjørte "Freezing Moon" som andre låta, hvor også Snorre Ruch (Thorns) gjestet på gitar. Det riffet er et av de mest ikoniske i hele Black Metal historien, så det er vanskelig å ikke få litt gåsehud når de setter avgårde der. Men dessverre når kompet slår inn etter starten så mister låta all mening når lyden igjen slår seg helt vrang og det er vanskelig å definere hva som egentlig skjer der på scenen.

Det som kunne ha blitt en god markering av et klassisk album ble dessverre ikke det, til det var det rett og slett ikke kvelden. Også det visuelle var litt usjarmerende, der de i min bok ikke gjennomfører helt i topp stil. Å stille kappekledde er jo en ting, men litt stillestående blir det på flere av dem, mens Necrobutcher nekter konsekvent å bruke hetta og er mere den som er den som skaper liv på scenen, men uten å fullføre det visuelle bakteppet. Attila er seg selv, ikke veldig til å tilby for mye til publikum, men er som vanlig i en mere innadvendt rolle bak alteret sitt. Var det noen som så Hellhammer på podiet sitt forøvrig ?
Også kan man jo diskutere om publikum faktisk har fått sin valuta for pengene når de spiller ei skive som tikker inn på 46 minutter på plate. De hadde ambientpartiene imellom, så vi kom vel opp i nærmere timen, men det hadde kanskje kunne ha gjort seg med noen ekstranummer for å tilfredsstille fansen litt bedre når man headliner en konsertkveld og ikke er på en festivaltur.

Ihvertfall ingen kveld å bli overbevist på Samfundet her, lyden må ta det meste av skylda, hadde den sittet bedre så har det kanskje vært mulig å fokusere mere på innholdet på scenen også.