Skandinavisk helaften med Dungen

Artikkel - 05.09.2016 - Skrevet av: Frank Dungen
The Entrepreneurs
Luxembourg

2. September 2016, Blæst

Safe er en forholdsvis ny arrangør i byen, og til sitt andre event har de fått hyret in våre svenske venner i Dungen, som jo nesten må kalles "Trondheimsvenner" nå. Kan jo ha noe med at Reine Fiskes mor bor på Ranheim, men pytt pytt...

Men først ut var lokale og ganske ferske Luxembourg, som kjørte koselig, cinematisk 70-tallsishprog med mye orgel. De hadde videobilder på skjerm bak bandet, typ landskap, og det funket veldig fint til musikken. De kjørte også en litt omarrangert cover av Neil Young, "Only Love Can Break Your Heart", som funka flott. Første del av den siste låta de spilte hørtes litt ut som en cover av "While My Guitar Gently Weeps", men var nok ikke det, siste halvdel av den låta tok forresten av litt, og det var jo kult. Vel blåst, og vi blir nok å høre mer fra denne gjengen.



The Entrepeneurs fra Danmark var nok "the odd ones" out i kveld, da de har et mer moderne og nesten delvis pønka uttrykk i musikken av og til, selv om det også var litt progga. Tidvis også litt garasjeboogie, så trioen fikk da vist litt variasjon.



Hovedvokalisten har en ganske nasal stemme, lik Perry Farrell (Jane's Addiction/Porno for Pyros etc) eller Band of Horses, og den funka ikke like bra hele tiden i mine ører. Lyden var også ganske høy, så drøye halve settet var nok for meg, før det ble en tur ut og få litt luft før Dungen.

Det er jo under 10 måneder siden de spilte i Trondheim sist, da på Byscenen, men nå var de tilbake i litt mer intime omgivelser på Blæst, og Dungen er et band som tjener på høy intimfaktor.

De begynte ned "Fredag" og "Marken låg Stilla", og kjørte på med endel snacks videre også. Gustav lovte et annerledes sett enn sist, og det ble (som vanlig) en del instrumentaler. Noen nye låter ble det også, en instrumental kalt "Häxe" og "Segelbåts Löt", og det er vanskelig å omgå låter som "Panda" og "Du är for fin för mej" (ekstranummer igjen). Ellers må "Franks Kaktus" og "Mina Damer och Fasaner" nevnes.
Det ble mye prat mellom låtene, fra hele bandet faktisk, og de fikk jo selvfølgelig god respons fra gølvet. Gustav Ejstes er jo litt sjarmis, han oppfører seg litt på en nesten Ozzy-keitete måte når han snakker, så det er mye bukking og takking.

En koser seg jo voldsomt, og en har jo alltid en fornøyd følelse i kroppen etter en Dungen-gig. Rett etter konserten sto de og pratet med folk, så det er ikke rockestjerner som stikker og gjemmer seg backstage. Grymt igjen, pojkar.

Foto : Frank Bøkseth & Karina Samuelsen