Doom over Trondheim

Artikkel - 27.05.2016 - Skrevet av: haavard KAL-EL
Support: Summit + Rogue Planet
Good Omens, Trondheim
20 mai 2016
Publikum: ca 40

Doom-kvelder er sjelden vare nord for Dovre, men heldigvis er det noen lokale ildsjeler som har litt interesse for sjangeren som ivaretar det minimale publikummet innen en stilart som vel har sett sine beste dager.

Likevel, Kal-El fra Stavanger skulle lede skuta denne kvelden, med de to lokale bandene Summit og Rogue Planet som fin oppvarming.

Supportbandene er jo i og for seg samme bandet, bytter du bare bassist mellom slagene. Så innavla er Doom scenen i Trøndelag for tida at du ikke engang kan mønstre to separate band.
Men enkel changeover er en dyd, og også et lite problem.
For i utgangspunktet er det tydelige forskjeller mellom Rogue Planet og Summit. Førstnevnte er mere stoner-orienterte, ganske mørk og seig stoner altså, men likevel mere der. Summit er derimot mere tradisjonell heavy Doom, og et godt stykke unna stoner-preget.
Men likevel denne kvelden så fremsto begge bandene i mine ører litt for like. Kanskje var det lyden som gjorde det, men låtene ble ikke differensiert nok til å klart kunne si at dette var forskjellige band, til det ble det faktisk for likt. Nå har jeg sett begge band med bra utfall tidligere, og det har fungert veldig bra. Og også denne kvelden er det godkjent, men jeg kjente at kanskje er det best om de ikke opptrer samme kveld, og rett etter hverandre.

Tre Doom-band på en kveld kan gjerne være litt seigpining, men heldigvis kjører Kal-El på en stil som lett kan bivånes uten å kjede seg. Bandets to album er kanskje ikke de sterkeste i sjangeren, men live så gjør det seg så meget bedre. På skive synes jeg de spesielt på debutskiva blir for standarisert Sabbath-stoner. Mens på oppfølgerplata så mangler den lille piffen for at det skal over kneika av godkjent. Men på scenen så byr bandet på mere av seg selv, og det blir automatisk mere organisk. For da kommer de unna med litt glimt i øyet der hvor kanskje ikke alle låtene strekker helt frem.
De har også temperert settet til å bli akkurat passe langt, og det er en headliner verdig når de vet når de skal avslutte. Så jeg kan lett erklære at du neppe gjør noe feil valg om du skulle få med deg Kal-El ei helg. Jeg håper dog de får inspirasjonen over seg til å stramme inn skriveånden og gi ut et album som de kan spinne videre fremskritt på, foruten låta "Starmist" som helt klart er deres beste kort så langt.