Maiden vs Motorhead: Øltesten!

Artikkel - 21.01.2014 - Skrevet av: haavard Vi kunne ha gått tradisjonelt til verks og testet juleølet. Vi kunne og ha vært kjedelige å testet hvilket øl som faktisk er det beste fra både innland og utland. Og vi skal ikke se bort ifra at vi en dag vil bli kjedelige.
Men, når det nå har blitt lansert en liten kolleksjon av band-øl her til lands, da må vi naturligvis stemple inn og finne ut, hvem har klart å sette navnet sitt på det beste ølet, er det Iron Maiden eller Motorhead ?

Vi tuktet inn noen lokale rockere som skulle skride til verket med noe i overkant lyst, og vi innfant oss naturligvis på den lokale rockebula Fru Lundgreen for å komme til bunns i hva de har prestert å tappe på innsida av de ganske så kule flaskene. Men i denne bransjen er det jo som regel ensbetydende med fare jo kulere innpakningen er. Og vi kan jo bare se på hva Kiss har satt navnet sitt på i vårt broderland Sverige. Den ølen er rett og slett fæl, og trolig det verste skvipet undertegnede har smakt på flaske som har fått lappen øl satt på seg. Og det trenger vi ingen test på engang.

Som spesielt inviterte så stilte vi med et fem-manns team bestående av to fra metal-norge redaksjonen (Haavard og Lene) og et hardtslående team av Kenneth Kapstad fra Motorpsycho/God Seed/Monolithic/Goat the Head og en mengde andre prosjekter, Runar Hemminghytt (eier og bookingansvarlig på Fru Lundgreen) og skinnbanker Espen Hektoen (fra bl.a. Cleaver/Chton/I Will Tear This World Apart).
Med andre ord, struper som har smakt sine liter med øl før.

La oss skride til verket og la litt Motorhead renne ut av flaska... Og med en jekk som går raskere enn en rocker kan dra "Smoke on the Water" så tar det ikke lang tid før Kenneth som førstemann ærklerer ølet som noe soft og ekstremt lettdrikkelig. En erklæring som kjapt blir fulgt opp av Espen, som allerede etter et par slurker befester at den heller ikke har noen ettersmak.
De to trommisene har da allerede rukket å diskutere seg ferdig om hva som gjør "Another Perfect Day" til Motorheads sterkeste kort i diskografien. Slike digresjoner er uunngåelige når man setter sammen musikknerder over en øl. Men ølet dog, det ser ikke ut til å gi noen rundt bordet noen perfect day akkurat.
Runar, som jo eier etablissamentet vi sitter hos, og da automatisk går inn som øl connoisseur, er den som tar til orde for å være litt skuffet, og møter kjapt nikkende vedkjennelser fra alle som en rundt bordet.
Ølens fremtreden blir bare befestet av Lene som stempler den som veldig søt og snill, en beskrivelse som vel ikke brukes ofte for en god øl heldigvis.
Kanskje en typisk fylleøl ? Espen går god for den beskrivelsen ihvertfall, og det bemerkes raskt fra panelet at det nok er en øl som kan gå fort ned når man har kommet litt ut i festen, da det er en særdeles lettdrikkelig pils dette her...

Kanskje ligger forklaringen i at Motorhead neppe har hatt mye å si selv for de produktene de har navnet sitt på i disse dager. Her har de nok bare gitt noen lov til å bruke navnet sitt, og håper at det blir et greit produkt for massene.
Her er kanskje også forskjellen med Iron Maiden sitt øl, mere om det senere.


Innpakningen er dog ganske lekker, og en rask titt på etiketten har fått Espen til å ihvertfall være imponert over alle låt-referansene i beskrivelsen av ølet.
"For all beer drinkers and hell raisers, fans of loud and fast rock and roll, no matter if you have no class or are a damage case, this mean machine lager is fuel for any headbanging opportunity."

Nærmest alt er svulstig Motorhead-isk, dog ingen referanse til "Ace of Spades" !? Kanskje ikke så farlig, ihvertfall for Kenneth som fremhever at det også er Motorhead-låta han aldri vil høre live, som han alltid får høre live. Så kanskje både bandet og publikum tross alt er litt lei av å se og høre den tittelen overalt ?

Konsumeringen fortsetter under en trivelig passiar om alt fra Motorheads effekt på hørsla til opptil flere av panelet, til en naturlig forlengelse av den evige diskusjonen om hvilken periode i karrieren bandet er best. Resultat ? Nei. Her blir nok ingen helt enige, noe som vel er et godt tegn på en lang og brukende karriere, hvor kanskje det mest overraskende er hvor positive panelet er til den nyere perioden til bandet.



En liten akevitt på sida for å få tilbake smaksløkene var på sin plass, og følgelig ble det bedre stemning rundt bordet når Iron Maiden flaskene dras opp av isbøtta.
Forventninger ?
"Ja, etter å ha smakt Motorhead-ølet så kan det ikke bli noen mindre forventninger ihvertfall" parrerer Kenneth, før Lene innrømmer å ha gått til smaksprøvene med noen forhåndskunnskaper, etter å ha sjekket litt rundt på nett i forkant om de to ølsortene. Og utfallet var at Maiden ølet nok virker å ha mere kredabilitet med seg, noe panelet glatt er med på.
Her har jo Bruce Dickinson selv vært med på selve utviklingen av ølet, og Robinson Brewery som står bak slippet er tydeligvis noen stolte herremenn som ikke lar hva som helst komme på markedet, og er et meget annerkjent bryggeri i England med 175 års fartstid.

Og forskjellen er stor, for der Motorhead er en lettdrikkelig pils uten nevneverdig smak, så er Maiden-ølet i motsatt ende, og er en særdeles smakfull ale. Dermed er det vel kanskje som å sette fluevekt opp imot en tungvekter, men det kan jo være morsomt å se på det og.

Blide ansikt lyser opp når første slurk er unnagjort, og det er ingen som engang orker utdype hva som gjør denne til en vellykket øl, bortsett fra at den rett og slett bare smaker forseggjort fra start til langt etter målpassering, der ettersmaken er noe av dens sterkeste preg.

Espen konkluderer med at skal man på fest, så passer det fint å drikke seg godt opp på Maiden-ølet, da det er så fyldig at man trolig ikke takler for mange av dem. Men etterpå så er det ganske perfekt å avslutte festen med noen Motorhead som fyllmasse når smaken kanskje ikke er spesielt kresen lengre. "Altså litt som jeg sjekket ut musikken deres til å begynne med, Maiden var først!".

Men hva har panelet valgt om de ikke hadde smakt noen av dem på forhånd, og plutselig fant dem på butikken ?
Runar smekker til med en klar favør Motorhead pga etiketten, hvorpå Kenneth sekundet etter er like klar på at "nei, Maiden, fordi det er Maiden!". Og det forklarer nok også hans noe religøse forhold til bandet, som blir godt utdypet i en lengre passiar mens ølen skal fortæres.
Også Espen og Lene velger Maiden, mest pga kvantitet, der Maiden står bak en ekte halvliter og jo Motorhead kun er på 0,33 l flasker. Men de legger til at jo, det er jo tross alt Maiden og...

En liten anekdote her er jo at faktisk er designet på Maiden flaskene i Skandinavia annerledes enn først tiltenkt, da Systembolaget i Sverige måtte sensurere den orginale etiketten du finner i resten av verden, pga at "The Trooper" designen med flagget veivende, var ulovlig i Sverige. Dermed ble etiketten istedet byttet til kun ansiktet til Eddie fra samme bilde. Men like fullt effektivt nok for vårt panel her altså, som gir honnør for layouten flaskene har fått, dog det er litt gnissing fra Runar som savner litt flagg og mere action på Maiden-etiketten.

Før panelet fikk ta kvelden, evt gå over til annen drikke, ble de tvunget til å gradere både smak og utseende på de to typene.
Scoren var da fra 1 til 10, og resultatet ble...

IRON MAIDEN:
Smak: 7,4 / 10
Design: 6,6 / 10

MOTORHEAD:
Smak: 4,8 / 10
Design: 7,6 / 10


Med andre ord en klar seier for Maiden ølet i smaksavdelingen, mens panelet foretrakk Motorhead når det kom til utformingen. Dog, Motorhead gikk ganske dårlig hjem når det gjaldt smaken... Sånn kan det gå!

Det kan nevnes at om du ikke finner disse i mange butikker enda, så skal ICA-kjeden ha de i salg i sine butikker fra 17 februar her til lands, og endel barer og utesteder har de allerede klare for servering. Velbekomme!