Opp og nedtur

Artikkel - 25.09.2013 - Skrevet av: Jan-Olav Da var det igjen duket for konsert med Satyricon. Årene har gått siden sist jeg så dette forrykende gode live bandet. Har noe endret seg på veien? Stedet er byscenen i Trondheim, etter en liten nedtur fra det nye albumet var det med både iver og angst jeg inntok min plass i lokalet. Med et håp om at sanger fra det nyeste albumet var glemt igjen i stora staden ser jeg bandet entrer scenen. Og dessverre, de starter selvfølgelig med introen fra ny skiva, der brast alt mitt håp om en god konsert opplevelse.

Introen fades ut og satyr sjøl griper mikrofonen og kommer med følgende ” Kampen mot gud og hvite Krist er i gang” og det var som en eksplosjon i publikum og undertegnede, maken til opptur skal man lete lenge etter. deretter bar det bare oppover med hits som ”Now, Diabolical” ”Black Crow On A Tombstone” og ”Die By My Hand”.



Man kan se på Satyr at han har mye energi til over i kroppen, med nytt langt hår eier han scenen som vanlig, skryter av publikum om hvor fantastiske vi er, men så blir det brå stopp. Tiden er kommet for å spille nytt materiale. Og jeg må si at de sangene fra nyskiva som ble spilt steg noen hakk på begeistret lista. Men når de kom til ”The Infinity Of Time And Space” ble det totalt brems i konserten.

Det var en stor skivebom, når man serverer hits på sølvfat til fansen så ble denne en festbrems av dimensjoner. Heldigvis klarer de å heve stemningen igjen med ” To the Mountains”. Jeg har sett Satyricon noen ganger, men aldri har det vært så mye berg og dalbane på setlista.



Etter å ha avsluttet ”The Pentagram Burns” kommer Frost opp fra fjellet av trommer og stiller seg opp med resten av bandet og bukker og taker for seg. Alle skjønner jo at dette ikke er det siste vi ser fra dem denne kvelden. Og ganske riktig, bandet ankommer scenen igjen og drar på med slageren ”Mother North” og publikum går i taket igjen. Verre blir det ikke med ”Fuel For Hatred” hvor Frost er litt ivrig og spiller med litt mer bpm en hva Satyr synes er innenfor komfort sonen. Til slutt kommer jo sangen som var på alles lepper i 2006 ”K.I.N.G”.



Stormen har lakt seg og det er på tide å dra hjem. Jeg sitter igjen med en god opplevelse med en overraskende god lyd. Nokk en gang har Wongraven og Frost m/band gitt meg det men forventer fra disse gutta, med unntak av noen skjer i sjøen. Neste gang kommer jeg helt sikkert til å være der igjen, og håper på enda mer gammelt materiale.

Takk

08/10

Kveldens låtvalg:

• «Voices of Shadows»
• «Hvite krists død»
• «Now, Diabolical»
• «Black Crow on a Tombstone»
• «Our World, it Rumbles Tonight»
• «Possessed»
• «Nekrohaven»
• «Walker upon the Wind»
• «Die By My Hand»
• «The Infinity of Time and Space»
• «To the Mountains»
• «The Pentagram Burns»
• Ekstranummer:
• «Mother North»
• «Fuel for Hatred»
• «K.I.N.G.»


Alle bilder av Lene Johansen Løkkhaug (http://www.fotolene.com)