Getaway Rock 2013 - Dag 2

Artikkel - 23.08.2013 - Skrevet av: haavard
GETAWAY ROCK FESTIVAL
8 - 10 August 2013
Gasklockarna, Gavle/Sverige
Publikum: 13500

DAG 2 - FREDAG 9 AUGUST 2013:

Etter å ha overlevd regnet dagen i forveien så var det godt å våkne til tørre tilstander, bortsett fra gjørmehavet i campen, noe som riktignok bedret seg veldig utover dagen. Før man tok en liten time-out fra konserter ble det tid til noen av dagens morgenfluer på scenen.

ISOBEL AND NOVEMBER vet jeg lite om, men jeg fikk med et par av låtene deres som virket spennende på innescenen. Kraftig og suggerende lydbilde, kanskje litt for lange låter, men likevel er det noe her som også var veldig positivt. Kanskje var det bandets eget fremtoning som fungerte ? Deler ut en 7 / 10 for innsatsen like fullt, med forbehold om at jeg må sjekke dem ut litt mere i etterkant her, da jeg ser de allerede har tre album på markedet...



Siden Isobel and November var et fint skue så droppet jeg starten av IMPERIAL STATE ELECTRIC, noe jeg angrer litt på, da bandet er så samspilte på scenen at det neste gjør litt vondt å se i forhold til mange andre band. Nicke Andersson (ex-Entombed/ex-The Hellacopters) er en ypperlig frontmann og til at konserten starter 12.45 på formiddagen så er dette utrolig habile saker. Ren svensk Rock n' Roll med en stor pakke Kiss-inspirasjoner i det hele, det funker, og bandet gjorde at jeg igjen fikk låta deres "Sheltered In the Sand" på hodet resten av festivalen. Jeg ble meget imponert over innsatsen, og har lyst til å se dem innendørs så snart det lar seg gjøre. Og det til tross for at jeg skal være den første til å innrømme at ikke mere enn halvparten av låtene deres egentlig holder mål. Men det som er bra, det er riktig bra! 8,5 / 10

Etter dette ble det en aldri så liten kunstpause fra arenaene, litt trist å miste giger med Eluveitie, Exodus, Sylosis og Hatebreed bl.a., men siden også Whitechapel hadde avlyst dagen i forveien så var det liksom viktig med en pause for å kunne nyte mere av kvelden.

Jeg har fundert ei stund på om YEAR OF THE GOAT er genialt eller litt kjedelig. Jeg er fortsatt litt i villrede etter å ha sett dem live for første gang. Bandet er bra de, men retro-rocken deres er også veldig ensporet, så rytmene i det hele blir litt for likt til at jeg skal skryte dem opp i skyene. Men det fungerer bra altså, og live forsøker de så godt de kan, noe som holder til en vel blåst gig, selv om det ikke er noe som vil ligge på minnet altfor lenge. 7 / 10

Det var to skuffelser på festivalen, og fredagens nedtur kommer fra SOILWORK. Ikke har musikken deres vært bra på lenge, og live kjeder jeg skrotum av meg. Hva jeg har å sette fingeren på er jeg usikker på, men det har noe med det å være i overkant intetsigende både på plate og på scenen. Andre skryter mye av bandet, jeg synes det rett og slett er triste saker. 5 / 10



VILDHJARTA er svenskene som gjør en twist på Djent-sjangeren. Litt Meshuggah, litt intetsigende kaos. Likevel gjør de sitt beste på scenen, og har publikum med seg. Jeg er litt usikker på om jeg lot meg imponere over materialet de leverte, men de hadde ei ny låt med seg i bagasjen som virket spennende. Vi får se hva bandet gjør etter "Måsstaden" skiva. Jeg deler ut en 6 / 10, med forbehold om at jeg kun så første halvdel, da det var tid for System of a Down på hovedscenen.

Hovedårsaken til at årets festival trakk mere folk er nok variasjonen i headlinerne. Og SYSTEM OF A DOWN er faktisk en ganske eksklusiv pille å kunne tilby folket. Og det var ikke få i generasjon-retard som jeg kaller dem, som stilte opp kun for å se dem.
Og mye av grunnen til at jeg aldri har helt forstått bandet er at musikken, som virker til å stamme fra bra ideer, men som ikke på noe vis er komponert bra nok til å holde vann. Så alle retardsen som forguder dem skjønner jeg meg ikke på. Men nå skulle jeg jaggu gi dem sjansen likevel, men jeg synes det virker litt som om de kom for betalingen og lite annet. Bandet var tilstede, men det var publikum som egentlig hevet standarden til at det ble på noe vis interessant. For folk var med på å synge det aller meste, og der bandet hadde strippet scenen kun til seg selv, uten noen backdrop eller spesielt show, pyro, effekter av noen form, så holdt ikke låtene for meg til å gjøre det ekstremt severdig.
Andre finner sikkert bandet så mye mere interessant, men innsats, glede av å være der og en viss stolthet av det de gjør synes jeg de kunne ha fremvist mere av. Jeg vil ha mere show når du først har en slik headliner. Så 6 / 10 er ikke mere enn jeg orker å by på, før turen gikk bort til Gojira.



Der SOAD ikke akkurat var en stikkpille av energi, så vet man jo at GOJIRA som regel holder kvaliteten høyt i hevd både teknisk og underholdningsmessig. Ikke noe i veien med dem denne fredagskvelden heller, og de pløyer marka med det de har å gi. Setlista er kanskje ikke helt optimal, så jeg kjenner at det blir noe langtekkelig når klokka nærmer seg to på natta. Men en "The Gift of Guilt" gjør jo alltids veldig godt, så når den leverer så er det igjen ingenting annet å klage på enn at bandet skulle ha fått en mainstage spot. Det var folk i hopetall som enda var i live etter SOAD hadde gjort sitt, kanskje litt for mange.. 8 / 10