Trondheim Rock Fæst 2009

Artikkel - 05.06.2009 - Skrevet av: haavard TRONDHEIM ROCK FÆST 2009
22/23 mai 2009
Torget, Trondheim
Alle bilder av Hannah Rise

Fjorårets Rock Fæst var en veldig positiv opplevelse som beviste at det gikk an å få til bra stemning på selve torget her i Trondheim, da med Thin Lizzy og Def Leppard på plakaten. I år var det utvidet til en to-dagers, og selv om jeg ikke helt vil kalle det en fullgod festival, så var det ihvertfall en to-dagers bra plakat med hardere metal på fredagen med Kamelot og Dimmu Borgir, mens det var noe for 80-talls nostalgikerne på lørdag, hvor Europe og Whitesnake skulle rocke byen.


Nå er kanskje ikke Kamelot og Dimmu Borgir de mest spennende navnene for en torgkonsert, de fleste har vel fått med seg bandene en eller ti ganger tidligere på et eller annet arrangement, men det hadde da likevel møtt opp et par tusen mann for å sjekke dem ut. Og etter en oppvarming av lokale Triosphere så var det klart for Kamelot som start denne kvelden på hovedscenen. Og med dem så vet jeg ikke helt. Utendørsformatet er kanskje ikke det som passer denne formen for metal best. Powermetal gjør seg kanskje bedre litt mere intimt hvor ikke de ensidige partiene sliter ned ørene på folk som uforskyldt står og ser på. For selv om bandet gjorde en grei jobb så virket det litt labert der fremme på scenen. Roy Khan synger bra, men for meg så ble det litt usjarmerende i lengden, og da tok jeg til og med flere pauser underveis når jeg syntes det ble litt for slitsomt og vel mye enveiskjøring tempomessig. Medmusikantene var samtidig litt slappe i fisken må jeg bemerke, samtidig som at de faktisk hadde samplet backingvokalen, og det gir ingen pluss i boka for Kamelot. Så vel, jeg hadde ikke forventet all verden, og det fikk jeg da heller ikke, men litt mere enn dette hadde vært å foretrekke.
Likevel en 6 / 10 siden de fungerte for meg mere som support til Dimmu Borgir.


Dimmu Borgir har pløyd trøndersk jord før, men jeg måtte tenke lenge etter for å komme på at jeg faktisk har sett dem her før. Med andre ord imponerte de ikke da, og denne gangen hadde jeg vel også forventet hakket bedre. Likevel er gjengen stødige musikalske, så med den rutinen de har og et effektivt fyrverkeri som både hjelper til med å dra opp stemningen og ødelegge litt, spesielt der de kjører på med pyro for fulle mugger mens Simen har en av sine monumentale vokalpartier. Det var litt pussig må sies, men nå var det ikke dagen for de store vokale prestasjonene fra hverken Shagrath eller Simen, så de fikk da dekket over litt der det skrantet som mest. Det var endel variasjon i det bandet spilte denne kvelden, og ikke akkurat noen oppvisning av kun deres mest kjente låter. Det ble da likevel bra med liv når de kjørte avgårde "Mourning Palace" og "Progenies of the Great Apocalypse" som vel var det bedre de hadde på planen denne kvelden.
Dagens vokalistblemme presterte likevel Shagrath å stå for der han bjeffet mot en tribunedel hvor det satt endel folk og at "man sitter ikke på metalkonsert". Neivel, men man går da faen ikke på scenen med skjørt heller. Shagrath - Publikum 0-1.
6,5 / 10


Det litt rare med Trondheim Rock Fæst er at etter hovedkonsertene så får man også konserter inne på et hotell rett borti veien. Det er nesten som at det kommer et supportband etter headlineren. Nå kom jeg meg aldri for å se hverken Jørn på fredag eller Dokken på lørdag, for etter headlinerne så får man litt nok også. Kanskje bedre å justere dette til neste år så folk heller ikke drikker seg under bordet til de seneste konsertene.


På lørdag strålte sola over Trondheim, noe som gjorde sitt til at det kom folk, mye folk faktisk på torget. Køene var altfor lange, og det tok nok festivalledelsen litt på senga, da det etterhvert ble overbefolket inne på området og alt av matservering, ølservering osv, ble som et ugjennomtrengelig fort. Heldigvis var humøret stort sett godt på de fremmøtte, men det er naturlig nok surt å vente i en time i kø for litt drikke, og spesielt se at det ikke egentlig var noen plan B om at det faktisk kom så mye folk.


Likevel gikk lokale Teodor Tuff på den lille scenen før alt folket hadde kommet innom dørene, og det var kanskje like greit da denne gjengen hadde fått spillejobben på grunnlag av en avstemning mellom dem og Hardline. For meg spilte det liten trille hvem som spilte, men særlig heldig kom vel ikke Teodor Tuff utav det. Det var mye 70-talls hard rock i dem, og det var kun fra avstand det så ut som det fungerte delvis. Når jeg kom nærmere balanserte bandet ofte på et hårstrå for å unngå at jeg la beina på nakken. Likevel, det var nok en morsom opplevelse for bandet og deres kjente som møtte opp, så javel, det fungerte kanskje på sin måte nede i kroken som oppvarming til Europe.


Når klokka nærmet seg åtte så var det på tide med det jeg fakisk så mest frem til denne helga, nemlig våre svenske venner i Europe. Jeg har aldri sett dem før, og alle kjenner vel til sin dose med Europe-låter, ihvertfall vi som husker litt av 80-tallet. Og du verden som bandet overbeviste. Jeg ble mildt sagt overrasket, for selv om jeg så frem til å se dem så hadde jeg på ingen måte sett for meg en slik oppvisning. Uten effekter, pyro og i fullt dagslys så smelte Joey Tempest og hans kompanjonger til med en konsert de fleste nok kommer til å huske. En ekstremt passende lyd gjorde bandets vanligvis så stilriktige hardrock litt røffere og låter som "Superstitious" og "Seven Door Hotel" tok helt av i begynnelsen av konserten. Joey Tempest var usedvanlig aktiv som frontmann i tillegg, og bandet virket 20 år yngre enn det de sikkert er. Okey, et par av dem er noe stillestående, men med Tempest der fremme som virkelig vet å underholde så holder det i massevis.
Bare litt synd at herr Tempest stod for lørdagens vokalist-irritasjon med å snakke på engelsk mellom låtene. Hallo mister, kom ned fra planet Sverige, du er kun i nabolandet, og her borte skjønner vi da hva du sier.
Likevel, det er lite å utsette på det Europe leverte denne kvelden, det meste stemte og selv de nyere låtene låt helt greit, og å avslutte med "The Final Countdown" sier jo seg selv. Den fungerte flott den og, og gjorde nok mange trøndere fryyyyktelig mye tørstere.
8,5 / 10


Whitesnake har nok ramlet godt over på feil side av den grafen som peker nedover etter 80-tallet. Nå har de riktignok fått et lite løft med sitt siste studioalbum, men det var neppe det de mange tusen trønderne hadde kommet for å se en oppvisning fra. Og vel, ordet oppvisning er kanskje litt feil, for jeg sitter igjen med inntrykk fra begge sider etter det David Coverdale og gjengen fant på. Det var imellom ganske bra, men litt for ofte langtekkelig på punktet hvor jeg tok meg selv i å gjespe faretruende mange ganger mot slutten. Nå kom naturlig nok klassikerne på rekke og rad på slutten, og "Here I Go Again" var tydeligvis det alle, og da mener jeg både gamle og unge, hadde kommet for å se, for en slik allsang på torget skjer vel ikke ofte rundt Olav Tryggvason statuen.

Men bortsett fra den og et par andre av bandets mest kjente låter så ble det stillestående for min del, og det var mere underholdende å høre på Coverdale mellom låtene enn selve musikken. Nå har jeg ikke mye pent å si om hverken gitarsoloen eller trommesoloen de serverte heller, det var KUN for å dra ut tiden og hvile en sliten kropp, for det var ikke bra spilt, det var ikke imponerende og det var så langt, langt ifra noe kult.

Whitesnake er dog et proft band som vet hva de holder på med, men jeg lurer på om det holder på mange flere turneer, jeg tror jeg har fått min dose med dem etter første møtet.
6,5 / 10


Totalt sett var Trondheim Rock Fæst 2009 igjen en positiv opplevelse, og det er riktig morsomt å se at såpass mange finner veien til slike arrangement, i motsetning til det som vanligvis stiller på konserter her i traktene. Neste år må nok noen arrangørmessige justeringer komme på plass for å få grep om alt av servering og publikumsvennlighet, men ryktene sier en tre-dagers festival da, så vi får håpe på et variert program også da, og kanskje ikke fylle plakaten med absolutt det mest forutsigbare av band der ute.