Opeth i Trondheim

Artikkel - 19.03.2009 - Skrevet av: haavard 11 mars 2009 - Studentersamfundet, Trondheim


Så skulle Norge inntas for godt tydeligvis, for med innsats fra Rikskonsertene så hadde Opeth intet mindre enn 8 konserter å hanskes med på denne turen.
Kanskje litt overkill, men litt bygdemoro imellom funker vel greit, og i de store byene var det ingenting å si på oppmøtet. Her i Trondheim var det også utsolgt for kvelden, og det må sies å være bra på en onsdags kveld der det sto folk utenfor når konserten begynte for å få kjøpt billetter. Litt i seneste laget kanskje.


Nå var det vel kun en av konsertene som var tilgodesett med noe supportband da, og det var Ihsahn i Oslo. Hvorfor kan man saktens lure på, for å slippe løs Opeth på en scene uten oppvarming er som å harve over et pinnsvin uten forspill. Det blir noe usedvanlig traurig i begynnelsen hvor det liksom må litt ekstra til for å skjønne at her er det igang. Men etter at Opeth setter igang med åpningslåta "Heir Apparent" så skjønte jeg at supportbandet trolig hadde blåst Opeth av scenen når det kommer til sceneopptreden, for makan til døll gjeng er det lenge siden jeg har sett! Dette er metal folkens, ikke emo-progrock! Bassist Mendez hadde de spikret fast i gulvet på venstrekanten, og sjefen selv, Åkerfeldt, det er ikke så mye liv i skrotten der heller.


Men okey, for ikke å syte meg ihjel på underholdningsfaktoren her, spille det kan dem! Så etter sjokket over åpningslåta så fikk de litt mere humør i ting når de satte igang med "Ghost of Perdition" og spesielt "The Leaper Affinity" som gjorde at jeg begynte å få litt troen på at det skulle bli veldig bra utover i settet, og heller prøve å konsentrere meg om musikken. Og det funket fint det meste av tiden, bandet er stødig som fjell, og selv om det var noen småpussige varianter av gitarlyden mellom Åkerfeldt og Fredriksson som faktisk imellom hørtes ut som ikke helt harmonerte, så var det imponerende å høre endel av materialet denne kvelden.



Litt kjedelig var det under et litt for langt mellomstadie av konserten, hvor spesielt "Credence" fremsto som tam, men når de gruste resten av materialet med en av sine store låter "The Night and the Silent Water" fra "Morningrise" så var det til tider frysninger på ryggen. Det samme var det når de avsluttet med det som kun ble en ekstralåt i "Deliverance", og det er jo ei låt absolutt alle vil ha, så en flott avslutning på en musikalsk bra kveld ihvertfall.


Nå er det likevel andre gang jeg har sett Opeth live, og det har gått opp for meg at selv om dette bandet har et stort navn, turnerer mye og tydeligvis ihvertfall gir den kanskje litt yngre fansen mye, så tror jeg de som går mye på konserter og har sett endel før, veldig raskt ser at det er noe som mangler i kjemien på scenen. Det er nok det som jeg tror stopper Opeth fra å vokse seg mye større. Det er rett og slett visuelt for dårlig, og det er også skuffende i forhold til å ha sett "Lamentations" DVDn som viste et mye mere interessant band, til og med når de spiller en 3 timer lang konsert. Men okey, det ble da en okey kveld dette og, men jeg tror ikke jeg kommer til å gå beina av meg for å oppleve dem en gang til...


KARAKTER: 7 / 10


Låtene de spilte var:

- Heir Apparent

- Ghost of Perdition

- Godhead's Lament

- The Leper Affinity

- Credence

- Hessian Peel

- Closure

- The Night and the Silent Water

- The Lotus Eater

- Deliverence (ekstranummer)




Bilder av Erlend Holm