Iron Maiden på Lerkendal

Artikkel - 14.09.2008 - Skrevet av: Frank Så skulle Eddie & jernjomfruene for første gang gjeste våre nordlige breddegrader, noen som vet om de har spilt lengre nord noen gang før?
Vel, uansett så var de nå her, og anledningen kunne nesten ikke vært bedre – En skulle jo få gjenhør med mange av de mest klassiske låtene fra 80-tallet, og bare derfra. Eller, ett lite unntak skulle et vise seg å være, men ikke av det slaget en klager på.
Sted: Lerkendal, Trondheim
Dato: 22 juli 2008
Publikum: 23000

De har visst aldri vært innom flere land og byer noensinne som på denne "Somewhere back in time"-turnéen i følge vokalist Dickinson, som for øvrig kom flyvende inn bak spakene på flight 666 til Trondheim lufthavn Værnes denne dagen, mens resten av bandet hadde hatt en liten langhelg her. Uansett benyttet vokalisten anledningen til å mobbe Adrian Smith. Gitaristen hadde visst vært ute i terrenget og fisket i timevis, flere dager i strekk, uten å få så mye som en eneste liten mort på kroken.


Jaja, den sorg... Tilbake til selve musikken... Jeg må innrømme at nakkehårene reiste seg litt da gode gamle Winston runget ut av høytalerne, og en visste jo hva som ville komme. - "Aces High", og Dick'ern hadde bra kontroll på lungene, han, selv om den lua han hadde på seg så utrolig dustete ut. Denne låta er jo en virkelig test med rimelig mye tekst i verset og lite pustepauser. På et opptak jeg har sett fra tidligere i turneen, nærmere bestemt fra Brazil, så var det litt mere skrik og lite ull, men det kan nok godt være lydmannens feil, sånn sett.


Tilbake i Trondheim var vi i "Live After Death"-modus litt til, med "2 Minutes to Midnight", bibelhistorien "Revelations" og "The Trooper"med tilhørende allgauling fra publikum på refrenget og Bruce's første klesskift – selvfølgelig til rød uniform og engelsk flagg.


Så kom ei av låtene jeg hadde gledet meg til; "No Fish" Smith's "Wasted Years", fra "Somewhere in Time", som nok er min Maiden-favorittskive. "Number of the Beast" fulgte, med mere all"sang", og "Can I Play With Madness". Ikke akkurat "Seventh Sons" sterkeste låt, men okei.


Så var det tid for kvarters-kosen "Rime of the Ancient Mariner", hvor Bruce Bruce før låta bablet i vei i det lange og det brede om måker og albatrosser... ;-) For øvrig nok ett klesskift, til lang, raggete kappe. - Ikke matrosdress, altså.

Mere "Powerslave" ble det i, vel, "Powerslave", hvor Bruce tok på seg den fine maska si, hvorpå "Heaven Can Wait" fulgte. Muligens "Somewhere in Time"-platas dårligste låt, men sikkert artig for gjengen fra flyet som fikk komme på senen og hoie med. Jeg ville heller hatt "Caught Somewhere in Time" eller noe.



Jaja, mer hoiing skulle det bli med "Run to the Hills", hvis refreng nesten kan regnes som en oppfordring til publikum om å kauke så surt de kunne. Hørtes slik ut fra der jeg sto, i hvert fall. Så kom det tidligere nevnte unntaket, "Fear of the Dark", eneste låt i kveld hvor sprellemann Jannick Gers er med på studioversjonen. Og under refrenget er allsangen mere på gåsehudnivå igjen, i hvert fall nesten.


"Iron Maiden" avslutter det ordinære settet, men selvfølgelig blir det ekstranummer. "Moonchild", "The Clairvoyant" og til slutt rosinen alle ventet på - "Hallowed Be Thy Name". En kongeavslutning på en helt ålreit tirsdag, for å si det sånn. Ellers fikk en nå hilse på Eddie et par ganger, og en fikk også litt smell og fyrverkeri. Altså en helt ålreit tirsdag, som sagt.