Dimmu Borgir - live, Hell Music Festival, 29. Juni 2007

Artikkel - 03.07.2007 - Skrevet av: Frank Så var det tid for Nord-Trøndelag å besøk av “Norges største musikalske eksportvare”. Riktignok er vi ikke så langt inne i Nordfylket, men dog. Bandet hadde fått et vel tidlig starttidspunkt (ganske nøyaktig halv ni), men det fikk så være. En fikk ikke så mye pyro og slikt da, men desto mer tørris. Noe av grunnen kunne også være at det var en fri-aldersgrense-konsert. Publikumsområdet var delt i to på midten, i en ”over 18” del og en for de under 18. Det var som jeg kunne se omtrent like mange på hver del, dog så var det en del over 18 inne blant småttisene også. ;-)

Lyden var noe ullen til og begynne med, men den kom seg opp ganske raskt og ble etter hvert veldig godt balansert. Gitarene var noe skarpe, men det fungerte fint likevel totalt sett . Dessuten var lyden i hvert fall HØY nok…

Gutta virket veldig innarbeidet, også mellom låtene. Jeg synes det kanskje ble litt vel ”proft”, og det virket unektelig litt komisk når Shagrath snakket engelsk mellom låtene, spesielt da når han introduserer ei låt fra ”Stormblast”, for øvrig den omarbeidede 2005-versjonen av ”Sorgens Kammer”. - Muligens har han ikke fått med seg at USA-turneen er over, muligens tok de opp denne konserten og fant ut at det var bedre å snakke engelsk med tanke på (eventuell) utgivelse av stoffet.
Men proft var det, også spillingen skal sies, og gutta kunne det å flørte med publikum. Både Vortex og spesielt Galder var frem og tilbake på scenen og viftet med gitarhalsene. Silenoz også litt da, men han var litt mer tilbaketrukken og betraktet anerkjennelsen fra de fremmøtte.

Hellhammer var jo så uheldig at han klarte å skade armen her forleden, så det var igjen tid for Tony Laureano. Mannen gjorde uten tvil jobben sin, og for de som ikke vet hvem det er, så kan dere bare finne fram ”Stormblåst MMV”-skiva og sette på DVD’n, så ser dere ham banke skinn. Karen har spilt for bl.a. Nile tidligere, så han er kapabel til det meste bak et trommesett, bare det går fort nok.

Midtveis i settet fikk vi høre ”A Succubus in Rapture”, og det var en velkommen tilvekst til settet. Riktignok har jeg ”Entrance” som favorittlåt fra ”Enthrone Darkness..” skiva, men ”..Succubus..” kommer ikke langt etter. Akkurat den skiva står fortsatt som en milepæl i Dimmu-diskografien, ti år etter den ble gitt ut. Det faktum at bandet spilte tre låter fra skiva i kveld vitner også om det faktum.

Etter ”..Succubus..” gikk det rett over til introen på “The Serpentine Offering”, og denne slo an. Allerede en klassiker, og publikum er med på notene (og teksten for den del, selv om man jo trengte speil for å lese dem, haha…). Deretter fortsetter de med neste låt fra ”In Sorte Diaboli”, ”The Chosen Legacy”. Ett av de bedre sporene fra (den for øvrig glimrende) skiva det også, selv om jeg nok personlig foretrekker ”The Sacrilegious Scorn”, men skiva under ett er såpass jevn at det nok kan være det samme.Deretter ble det ”The Insight and the Catharsis” før de ”avsluttet” med ”Spellbound (by the Devil). Ekstranummer ble selvfølgelig ”Mourning Palace”.

Denne konserten var noe kort, men ga mersmak, og jeg gleder meg allerede til å få sett bandet i en mer intim setting, som for eksempel under Metal Heart festivalen på Notodden i midten av August. De spiller for øvrig også på Sentrum Scene i Oslo den 6. November.

Bilder av Frank Bøkseth og Remy Samuelsen.